lørdag 24. februar 2018

Have fun, er en bedre ide

Mistillit handler om å tro at noe kommer til å gå dårlig, mens tillit handler om å tro at noe kommer til å gå bra.

Både begrepet tillit og mistillit kan dermed kun eksistere ut i fra ideen om at det finnes et endelig evalueringstidspunkt og et avsluttet resultat. Begrepet, -det gikk dårlig, må innebære ideen om at man er deltager i en konkurranse som er tidsbegrenset. Begrepet, -det gikk bra må nødvendigvis også innebære ideen om at man er deltaker i en konkurranse som er avsluttet. Uten evalueringstidspunkt og uten en konkurranse ville begrepene bra eller dårlig ikke gi mening!

Jeg personlig opplever det lettere å fjerne seg fra ideen om at konkurransen har et endelig evalueringstidspunkt enn det er å fjerne seg fra ideen om at det finnes en konkurranse. Det å fjerne seg fra ideen om at livet er en konkurranse krever et bevissthetsnivå hvor man er så meget tilstede i seg selv at man evner å skille seg fra egoets krampaktige og kortsiktige behov. Det er ikke alltid like enkelt synes jeg. Jeg opplever det som lettere å erkjenne at konkurransen som pågår ikke har et endetidspunkt.

Jeg personlig liker evighetsperspektivet.

Jeg har hittil hatt tre hovedinnhold i jobbene jeg har hatt i mitt liv, - forsvaret, kommunikasjon og helse. Jeg har hatt jobbene i henholdsvis 10 år hver. I forsvaret var det slik at vi var glad når en kontingent var ferdig etter tre måneder, selv om vi visste at om en uke så kom det en ny kontingent. Vi var glade når vi oppnådde gode resultater i en bedrift jeg var med å lede, selv om vi visste at de gode resultatene for det inneværende året gjorde det neste året enda vanskeligere å få til. I min psykologjobb er jeg glad hver gang jeg støtter en person ut av en depresjon, selv om jeg vet at rett etterpå kommer det en annen person inn på kontoret som er vettskremt av sin første depresjon i sitt liv.

Jeg selv er dessuten glad hver måned når jeg er ferdig å betale alle regninger, selv om jeg vet at det kommer nye regninger neste måned.

Mitt poeng er dette: Ting pågår. Liv pågår. Vinter blir til vår blir til sommer blir til høst blir til vinter…

Jeg liker å smake på ideen om evighetsperspektivet.

Den fantastiske vokalisten Freddy Mercury sang, ”The show must og on” rett før han døde av en sykdom som var dødelig. Han kunne også ha sunget ”The show is going on”.

Min anbefaling er at man i livet sitt prøver gjøre noe bra for seg selv og menneskene rundt seg. Min anbefaling er dessuten å prøve å kose seg underveis uten å dømme resultatoppnåelser så hardt i den ene eller den andre retning. Livet går videre og videre og videre. Det er ikke sikkert at det du opplever som dårlig nå, viser deg å være dårlig om 10 år. Det kan også vise seg at det du opplever som positivt akkurat nå, kan bli til noe negativt. Min erfaring er at denne avslappede måte å forholde seg til livet på gjør det lettere å trives mens man får til det man har lyst til å få til, enn det er å leve med ideen om at man er deltaker ”i et nådeløst res” som bare varer noen tiår. ”Get rich or die trying” er etter min mening ikke en trivselsfremmende måte å leve sitt liv på. Ideen er dum og kjedelig. ”Have fun” er en bedre ide.

Tillit og mistillits begrepet er avhengig av ideen om at det pågår en konkurranse og at denne konkurransen har et endetidspunkt. Det har den etter min mening ikke. Min erfaring er at tiden går og at liv består som i en evig og pågående strøm.

Jeg liker å lene meg mot evighetsperspektivet, jeg opplever det som mer avslappende enn å kjempe i mitt indre for å tro på at det kommer til å gå bra istedenfor å tro at det kommer til å gå dårlig.


I et evighetsperspektiv er tillit, på samme måte som tyngdekraften, -noe som bare er.

tirsdag 9. mai 2017

Pressmestring

Etter samtale med noen hundre overstressede mennesker, er mitt inntrykk at stressmestring for folk flest handler om å sammenligne seg selv med hva noen andre tåler og dermed konkludere om hva man burde tåle selv. Mange mestrer dermed utfordringer i sitt liv ved å presse seg selv hardt og i mange tilfeller for hardt fordi man tror det finnes en gullstandard for hva man burde tåle. Dette og et materialistisk vellykkethets ideal i kulturen er antakelig årsaken til at så mange sliter med stress-skader så som søvnproblemer, angst, depresjoner, irritabilitet, skilsmisser, overforbruk av alkohol for å finne ro, hjerta-kar plager så som infarkt eller andre hjerte plager, blodtrykksforstyrrelser, muskel skjellet plager så som stiv nakke og vond rygg, leddplager relatert til dårlig kosthold og lite bevegelse eller mage tarm plager så som diare og kanskje også magesår og enkelte former for kreft.

Hovedproblemet i vår moderne stressmestringskultur er for lite tid til avgjørende menneskelige behov, - så som hvile, sove lenge, være uthvilt, ha tid til overs uten bekymring, få i seg nok væske, næringsrik mat, være ute i dagslys hver dag, gjennomføre uproduktivt samvær sammen med gode venner osv.

Folk har det rett og slett for sjelden stille.

For meg ser det ut til at ordet og innholdet i stressmestrings begrepet er på avveie nå for tiden.

Med begrepet Pressmestring som jeg har innført, nytt ord, - nye muligheter og et innhold som fokuserer på menneskenes primærbehov, din personlige livskvalitet ut i fra hvem du er og at smart arbeid slår hardt arbeid ønsker jeg å bidra i forhold til dette problem.

Pressmestring har en motsatt pedagogikk enn stressmestring da Pressmestring ikke fokuserer på evne til produksjon og prestasjon først, det fokuserer på din livskvalitet først, - så kan du jobbe.  Dette betyr ikke at jeg er motstander av prestasjon, jeg har rådgiver-oppdrag for noen av de mest prestasjonsfokuserte miljøer i Norge.

Jeg er kun motstander av prestasjoner som går ut over helse. Jeg mener at folk kan nyte for å yte.

En annen årsak til at jeg er motstander av stressmestring og forkjemper for Pressmestring, -håndtering av press uten at det aktiverer stress, er også kostnader. Kostnaden ved stressrelaterte plager i Norge er skyhøy. Bare depresjoner alene koster samfunnet 70 000 000 000 (milliarder) pr. år, sist jeg sjekket for et par år siden.

Alle som driver business vet at det å fokusere på kostnadskutt kan gi god effekt.

Det er for dumt å bare løpe videre i et stadig høyere tempo, høre på låta til Queen ”Another one bites the dust”, sove dårlig, spise antidepressiva, høre på stresset som vibrerer inne i hodet sitt, og drikke seg sånn passe full i helgene for å få litt hvile før man begynner å lese e-post på søndagen igjen..


Jeg er uenig i den moderne forståelse av begrepet stressmestring

- det er smartere å sette livskvalitet og menneskelige primærbehov først, - nyte for å yte.

Derfor bruker jeg begrepet Pressmestring.

søndag 7. mai 2017

Pissmestring

Det å mestre piss er viktig når man skal prestere sier de som kan sine saker. Pissmestring er det som gjelder for å bli et lykkelig menneske. Pissmestring er til og med et eget fag på enkelte skoler. Jeg forstår ikke dette. Piss er jo kroppens aktivering, eller mobilisering for å si i fra til en selv om at det er på tide å komme seg vekk eller få ryddet opp i det pisset man er utsatt for, slik at pisset avtar.

Det å være opptatt av pissmestring er jo det samme som å melde seg på pissmestringskurset. ”Lær deg å trives med høyt blodtrykk” eller Pisskurset, -”Kunsten å være to steder på en gang”.

Eller hva med kurset ”Forstoppelse, en glemt glede i hverdagen”.

Det beste kurset for tiden er utviklet på universiter ute i europa. Det heter: 

”Smile when you are crying”

Pissmestring innebærer også å ikke ta primære behov særlig på alvor. Søvn for eksempel. 

Du tåler mye mindre søvn enn du tror, sies det. 

Vel det er garantert at du tåler mindre søvn enn du tror. Underskudd på søvn er en reell del av hverdagen for over en million nordmenn. De tåler nok mye mindre søvn enn folk flest klarer å sette seg inn i. Jeg forstår ikke poenget med at man skal tåle lite søvn.  Jeg trodde det å være uthvilt var en god ting. Men nei da. Det å være uthvilt ser ut til å være bare piss.

Piss og piss fru olsen sa herr olsen da han var innom på sykehuset i tre minutter på grunn av sitt fjerde hjerteinfarkt. Han hadde nettopp vært på kurset ”Pøh. Hjerteinfarkt treng deg på. Her skal du medvind finne”.

I en situasjon for noen år tilbake var der en gylden mulighet for pissmestring. Historien sier at Medgjørlige Eilif drakk 17 halvlitere før han lettet på trykket første gang. Han hadde en festblære av rang. Hans motto i forhold til sine drikkekamerater var: Jeg pisser etter at du spyr.

Medgjørlige Eilif var en pissmerstrer av rang, og alle sammenlignet seg med han. De mest populære pissmesterne  fikk folk flest til å tro at de burde tåle 17 halvlitere før de måtte lette på trykket.

En pissmestrer. En respektabel person. Et vellykket menneske. Han tåler piss med hevet hode. 

Det å være pissatrengt er den nye trenden.

Er du hipster eller?
Nei, det er ut for lenge siden.

Jeg er Pissmaster jeg, sa Medgjørlige Eilif.

Selv er jeg faktisk så lite opptatt av piss at jeg tisser hver gang jeg kjenner at jeg må tisse.

xxx xxx xxx

Sitt helt stille. Prøv å sitte helt i ro. La stillheten senke seg. Se rundt deg. Se innover.

Sitt stille.

Pust inn og laaaangt ut.

Ro ned.

Sitt helt stille. Kjenn etter.

Er du pissatreng?
Foregår det pissmestring?

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx


Forfatteren av blogginnlegget beklager at det er gjort bruk av ordet piss hver gang det ble snakket om piss.

torsdag 22. september 2016

Prester NÅ




Reklamen anbefaler bruken av pulsklokke når man trener.

Har du tenkt over hvilket alvorlig samtidsproblem dette viser frem?
For å gjøre noe bra nok, i dette tilfellet trening, bør man altså lene seg på et måleinstrument utenfor seg selv!

For noen år siden var jeg så syk at jeg i perioder nesten ikke orket å gå. I forbindelse med prosessen for å komme meg opp igjen, flyttet jeg noen år langt til skogs. Rett ved huset der jeg bodde var det en bakke på ca. 2km, 300 høydemeter opp.

En av tingene jeg gjorde var å gå, små jogge og etterhvert løpe sakte opp deler eller hele den bakken. Først gjorde jeg det med pulsklokke for å presse meg litt lenger. Etter noen turer fant jeg ut at det var viktig at jeg hadde mer kontakt med meg selv når jeg var ute på mine ”treningsturer”. Det jeg erfarte var at hvis jeg presset meg etter det pulsklokken sa så hendte det at jeg brukte så mye krefter at jeg ble sengeliggende i flere dager etter ”treningsturen”. Jeg skriver ”treningsturen” i hermetegn, ikke fordi jeg er misfornøyd med min innsats men fordi jeg ønsker å få frem dette poeng. Mine ”treningsturer” ble gjennomført i et meget sakte tempo.

Det som ble nødvendig for å trene riktig var å kjenne etter hva som var best for kroppen akkurat nå. Var det riktig å presse seg eller var det riktig å stoppe for å gå. Det var en spennende øvelse å være tilstede i egen kropp. Etter hvert så visste jeg med sikkerhet  om det var riktig å øke tempoet, gå sakte eller snu. Noen ganger, selv etter å ha tatt på meg treningstøyet, kjente jeg etter og fant ut at det var riktig å gå inn igjen for å hvile. Det å legge seg på sofaen var den optimale prestasjonen den dagen!

Folk som har vært sliten, deprimert, sorgtung, traumatisert, kreftsyk, har hatt ME eller tilsvarende vet hva jeg snakker om. De som ikke har vært sliten forstår som regel ikke det jeg snakker om like godt.

Målet må være at du lærer å være så mye tilstede i ditt eget liv at du lever med deg selv, ikke mot. Noen ganger er det riktig å presse, seg kom igjen  - kjør på. Andre ganger er det riktig å hvile, kom igjen - hvil!. Jeg tror det følgende folkehelsebudskapet er av det gode:

Lev med deg selv, ikke mot!

Det å leve med seg selv vil antakelig forhindre mange stress sykemeldinger, konflikter på jobb samt øke trivselen. Glade folk presterer best. Balansen mellom gode prestasjoner og det gode liv er spennende. Det å finne balansepunktet mellom prestasjoner, helse og din egen gode livskvalitet krever tilstedeværelse. 

Jeg kaller det for Bærekraftige prestasjoner. 

En bærekraftig prestasjon er en prestasjon til det beste for ditt liv, om det er på jobb eller i privatliv, som familiefar eller datter. En bærekraftig prestasjon er en prestasjon på din vei mot ditt gode liv. En bærekraftig prestasjoner ikke en ”ego handling” uten deltakelse i et felleskap. En bærekraftig prestasjon i nuet er, der og da, det mest optimale valg et menneske kan gjøre til det beste for eget liv som del av et felleskap. Familien rundt har også godt av at du viser at du tar vare på deg selv. Barn av foreldre som tar vare på seg selv kan lære å ta vare på seg selv gjennom foreldrene sine grenser i ny og ne. Eksemplets makt er spennende.

Ta deg selv på alvor først. Et menneske som har det godt, tar alltid seg selv på alvor først.

”Prestasjoner i nuet” handler om så høy grad av tilstedeværelse i eget liv at man tar den riktige beslutningen for sin egen integritet, sin gruppetilhørighet og sin livskvalitet der og da. En prestasjon i nuet er å ta sin egen beslutning uavhengig av hva en pulsklokke, gjengse meninger i samfunnet generelt eller gruppepresset der og da måtte mene. Prestasjoner i nuet handler om det frie valg.

Foredraget ”Ha det så godt som mulig”, på Litteraturhuset 20 oktober er om Prestasjoner i nuet. Det er om Mindfulness i det praktiske liv. Om man er frisk og glad eller om man er syk eller har sine andre livs utfordringer.

Det å ”Ha det så bra som mulig”,  handler om den flotte kraften som er tilgjengelig til det beste for sitt eget liv, når man er tilstede i nuet. Tilstedeværelse i eget liv, muliggjør det frie valg til det beste for deg selv og din personlige livskvalitet i din hverdag. 

Lev ditt liv. Ikke lev alle andre sitt liv.

På foredraget får dere møte meg og Sandra Shepard. Hun vet også hva hun snakker om. Foredraget er lærerikt, muntert og vakkert.

Siden jeg ikke vil ødelegge for noen, ei heller for pulsklokke bransjen så vil jeg avslutningsvis si: Det er forskjell på å bygge seg opp etter sykdom og det å ville gi seg selv ”heia hjelp” fra en pulsklokke hvis man ønsker å nå et treningsmål. Dessuten går det an å øke fokus på tilstedeværelse innover, selv om man liker å pushe seg selv med pulsklokke.

Leseren forstår poenget. Lev mer bevisst. Ikke sjekk livskvaliteten din ved hjelp av et ytre instrument alene. Kjenn etter selv, det er viktig det også.


Les mer om Prestasjoner i nuet og foredraget ”Ha det så godt som mulig” ved å trykke på linken her.



fredag 16. september 2016

Det vakre i mennesket





I går var jeg å så på filmen Løvekvinnen, etter en roman av Erik Fosnes Hansen.

Handlingen i filmen er om et pikebarn som fødes i 1912 med hårvekst over hele kroppen og i ansiktet. Eva som barnet blir døpt vokser opp med sin far, Stasjonsmester Actander og en ”amme” i en liten bygd i Norge. En amme er en datidens aupair med brystmelk til overs.

Filmen handler om Løvekvinnens livsreise på tidlig 1900 tall, som annerledes.

Den varme følelsen som fortsatt sitter igjen i kroppen etter å ha sett filmen har fått meg til å tenke på menneskenes streben. Menneskene streber og stresser mot noe, mens mange egentlig vil ha noe helt annet.

Ved noen tilfeller i filmens handling får vi høre rollefigurenes indre tankerekker. Setninger som snakkes som en strøm av bevissthet mens tilskueren får se handlingen som pågår. Vi får ta del i rollefigurenes observerende tilnærming til seg selv og de andre som er tilstede, mens livs-strømmen beveger seg langs aksen tid. Setningene er kortfattede mesterverk komponert av Fosnes Hansen. 

Filmen er nydelig.

Det er i sannhet kun i kunsten at ånden kan leve fritt.

Det er det åndelige ved menneskets natur, det gode, det sanne og det vakre som rører tilskueren i en slik film. Jeg tenker at den mest grådige forretningsmann, krigsprofitør eller menneskehandler vil bli beveget av en slik film. For en stakket stund.

I den materielle verden, da tenker jeg ikke på materialisme hvor man er opptatt av penger, fine hus, fasade og titler, men jeg tenker på det materielle ved det jordlige generelt. Det jordlige har i sin natur materielle lover ved seg. Materielle lover som at om vinteren er det kaldt, at det kan være slitsomt å gå opp en lang bakke, eller at menneskene har følelser som frykt eller lengsler, antipati og sympati. I den jordlige verden er det vanskeligere å balansere ut det gode, det sanne og det vakre i mennesket enn det er for eksempel i en film. 

I den materielle verden går alltid det gode, det sanne og det vakre, hånd i hånd med det onde, løgnene og det stygge. Det er konsekvensen ved at ånden gjennom materie skal få muligheten til å erkjenne seg selv. I menneskene lever det mørke og det lyse om hverandre.

Streben etter det vakre er streben mot sitt bevisste forhold til disse faktiske kreftene i menneskets natur.

Vi kan ikke si at vi skal kutte ut alt som har med kapitalisme eller produksjon å gjøre. Vi kan heller ikke bare sette oss på en stol for å være snille mot hverandre. Det er ikke realistisk. Det er noen milliarder mennesker, politiske systemer, antipatier og sympatier som vil gjøre det vanskelig å få denne livsform igjennom. I den materielle verden finnes motstand. Ondskap finnes også. Det kan være frustrerende, men sånn er det.


Det vi kan gjøre er å søke mot det vakre i oss selv.

fredag 9. september 2016

Varme, gode kjærlighet





Kjærlighet er så stort. Det kan ikke forklares så lett.

Det inneholder tiltrekning, lysten til å være sammen med og det inneholder savn når den eller det man elsker ikke er der.

Kjærlighet inneholder varme. Jeg blir varm når jeg er sammen med noen jeg er glad i. Eller jeg blir varm eller rørt når noen jeg er glad i sier eller gjør snille ting til meg. Eller jeg til dem.

Varm og rørt. Kjærlighet kan inneholde rolig gråt, eller hikstene hulking. Man kan være uenig om noe og man hulker i vei. Mange velger å forbli sammen med den man er glad i selv om man med jevne mellomrom er så lei seg at man gråter på grunn av dem.

Kjærlighet er virkelig stort.

Det kan inneholde frustrasjon og det kan inneholde krangling og det kan inneholde unnskyld. Det kan inneholde sommerfugler i magen og det kan inneholde begjær. Lysten på en annen.

Noen ganger handler kjærlighet om kjærlighet til seg selv, eller mangel på akkurat det.

Kjærlighet til seg selv handler om å romme seg selv slik at det indre blir til stille vann.

Her kommer en liten historie.

Det var en gang en mann som var blitt eldre enn før. Da han var ung klarte han alt. Han kunne trene, jobbe sene kvelder, stå opp tidlig om morningen og være oppglødd og klar for dagen. Etter som han ble eldre var livet hardt mot han og han tålte ikke det han tålte før. Først var han sint på seg selv i mange år, så var han sint på livet og så var han sint på verden. Han ville ta igjen og han ville vise dem. Men det var ikke så lett å vise dem fordi han var ikke så sterk lenger.

Etter mange år forsto han hva kjærlighet til seg selv var. Han forsto begreper som å akseptere seg selv fullt ut, våge å være den han var, og han forsto begrepet tillit.

Han forsto at det var bedre å leve med seg selv, enn mot seg selv.

Snipp snapp snute så var eventyret ute.

Egen kjærlighet, romme seg selv, aksept og tillit er begreper man kan bruke hele livet sitt på å erkjenne. En ting jeg mener er sentralt i akseptorientert visdom er at man trener på å slutte å sammenligne seg selv med sånn man var før. Jeg tror også det er smart å slutte å sammenligne seg selv med alle andre.

Jeg tror det smarteste for livskvalitet er å sammenligne seg selv med seg selv i nuet.
Det kan mindfulness tilby. Det å sammenligne seg selv med seg selv i nuet er virkelig et fantastisk sted å være. Da trenger man ikke å jogge med pulsklokke for å si det slik.


Da er man tilstede og vet når man skal roe ned. Da er man tilstede og vet når det er riktig og dra på. 

"Ha det så bra som mulig"

Den 20 oktober på Litteraturhuset i Oslo så har Sandra Shepard og meg selv foredragskveld. Foredragskvelden heter ”Ha det så bra som mulig” og er i grunn personlige og faglige fortellinger om "Mindfulness i det daglige", spesielt i situasjoner med vanskelige livssituasjoner som sykdom, slitenhet, stress, samlivsbrudd, sorg eller annet. Foredraget er muntert og vakkert og smart og motiverende.


Hvis du klikker på linken nedenfor så kan du se lese mer om foredragskvelden og foredragsholderne. Der vil det også være mulig å kjøpe billett; kroner 249.- hvis man vil det.

Les om foredrag Ha det så bra som mulig