tirsdag 15. mai 2012

Håp og selvangivelse!

Håp og selvangivelse!
Angst eller depresjon er et helvete. I Norge er det over 500 000 som til en hver tid sliter med slike plager. Ca. 500 mennesker i Norge tar livet sitt hvert år. (Folkehelseinstituttet, statistikk). 
På selvangivelsen får man trukket fra dokumenterte utgifter på over kr. 9800.- per. år, for nødvendig behandling innenfor det etablerte helsevesen. Fastlegen kan gi deg bekreftelse på at behandlingen har vært nødvendig. Du vil kunne få trukket fra utgifter til transport, medisiner og til selve behandlingstimene.
Kognitiv terapi er slik jeg forstår det den terapiformen som har best dokumentert effekt ved angst og depresjon. Men dessverre er det slik at terapiformen ikke hjelper alle. En rapport forklarer at kognitiv terapi hjelper på 60% med depresjon. Av disse 60% er det ca. 30 % som blir syke igjen innen et år (Young, Klosko & Weishaar, 2003). Vil det si at det er kun fire av ti som får varig hjelp?
Denne rapporten forklarer at det er ca 50% - 60% sjanse for å få hjelp av antidepressiva.
5 av 10 får hjelp…?
Tallene kan sikkert diskuteres avhengig av hvilken forskningsrapport man leser. Dessuten kan man prøve en annen terapiform eller terapeut hvis man ikke opplever noe positivt etter for eksempel etter 20 besøk hos terapeuten sin. Legen eller psykiateren kan også bytte medikament innen samme virkningsprofil, bytte medisin til annen virkningsprofil, eller kombinere medikamenttyper hvis bedring uteblir eller bivirkningene er for plagsomme med de første medisinene man prøver. Behandlingresistent angst og depresjon er også et fagområde som psykiatrien utvikler seg innenfor.
Ikke gi opp håpet. Ett eller annet sted der ute finnes det kanskje hjelp for akkurat deg.
Poenget mitt er at det er ikke 100% sikkert at behandlingen du mottar i det tradisjonelle helsevesenet vil hjelpe deg. Hvis man sliter med depresjoner og angst og annen dritt så anbefaler jeg å prøve terapi og om nødvendig, medisiner. Flere opplever at de får et bedre liv med terapi og/eller medisiner for angst eller depresjon. Men dessverre så hjelper ikke behandlingen for alle!
Sannheten er at verken psykologien eller psykiatrien har maktet å utvikle metoder eller medisiner som er gode nok. Mye er bra. Jeg jobber med tradisjonelle behandlingsmetoder selv og har stor respekt for forskningen og arbeidet som gjøres av mine kolleger. Jeg har også erfart og hørt av kolleger at mange pasienter forteller at de får det bedre av terapi eller medikasjon. Men det hjelper ikke alle og behandlingstilbudet er derfor ikke bra nok!
Hva da med HÅP?
Håp er viktig for alle som sliter med helsen. Jeg har derfor stor forståelse for at mennesker som har prøvd hele felleskatalogen med medisiner og har gått i terapi i årevis, trekkes mot alternative behandlere. Jeg kjenner ikke til forskning om effekten av forskjellige alternative behandlingsmetoder. Det finnes antagelig også? Men jeg antar at siden Homøopater, Tankefeltterapeuter, Fotsoneterapeuter, Akupunktører, Healere, Hypnotisører, Yoga, Meditasjon, Massører, Tarmskyllere og annet overlever i århundrer så har behandlingene vært til hjelp for flere. Jeg har også hatt pasienter som overlykkelig og stolt har fortalt meg om alternative behandlinger som har hjulpet der den tradisjonelle psykologi/ psykiatri har kommet til kort. Det er lykke når en pasient føler seg bedre!
Det er forskjellig kvalitet på alternativ behandling på samme måte som i det tradisjonelle helsevesen. Dessuten tror jeg kjemi mellom pasient og behandler kan være utslagsgivende. Noen av de alternative retningene har mer kvalitetssikring av utdannelse og behandlingen enn andre. Hvis man skal velge en alternativ behandler så er det lurt å forhøre seg slik at man har grunn til å tro at man velger noe som er seriøst.
Et vanskelig faktum er at alternativ behandling koster fra mye til veldig mye penger.
Det er i denne sammenheng jeg er opptatt av selvangivelsen. Jeg syns det er slemt og helsemessig uklokt at man ikke får trukket fra utgifter til alternativ behandling på selvangivelsen.
Håp er viktig. Uten håp er det lettere å gi opp, bli mer deprimert og få ødelagt alt som heter livsønske og livsevne. Slikt koster liv, sorg, livskvalitet, og penger. Enorme summer med penger!
Kjære politikere, både med og uten angst:
En liten gest til de som ikke blir kvitt sine psykiske plager gjennom behandlingstilbudet som er i det tradisjonelle helsevesen ville være:
La folk få trekke fra dokumenterte utgifter til alternative behandlere på selvangivelsen. Det kan være håp og helse i slikt.
Alternativ behandling som ikke knekker økonomien til personen, selvfølgelig.
Litteratur:
Young, J.E., Klosko, J.S. & Weishaar, M.E. (2003). Schema Therapy. A practioners’s guide. New York: The Guilford Press.

3 kommentarer:

  1. Da har jeg lagt meg til som følger. Blir spennende å se hva som dukker opp her. Lykke til med bloggen:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Heidi. Har en del planer! Tar også i mot forslag til temaer for refleksjon. :)

      Slett
  2. Håp ! :)

    Kom inn til deg her i dag via Fjellcoachen der du hadde lagt att ein kommentar.
    Kika litt rundt og finn stoffet ditt spennande.

    MVH Marie/ MT

    SvarSlett