tirsdag 12. juni 2012

Identitetskrise, hvilken identitetskrise ?

I helgen tok jeg meg en tur i Frognerparken, eller Vigelandsparken om du vil. Jeg liker godt å gå der å se på skulpturene. Slik jeg forstår det er skulpturene i Frognerparken tenkt ut og mange også hugget av Gustav Vigeland. Arbeidet ble påbegynt i 1920 og var ferdig i 1950 etter Gustav Vigeland sin død i 1943. På en guidet tur i Frognerparken ble jeg fortalt av guiden at Gustav Vigeland slet med manisk depressive plager. Energi, livsglede og lysten til å leve gikk opp og ned. Hvis dette stemmer så ser det for meg ut som om han har hatt overskuddsperioder som har gitt energi til å skape noe som er bra.
Det jeg opplever som meget fascinerende med Vigelandsparken er at alle skulpturene har forskjellig form. Veldig mange av skulpturene er av mennesker. Et menneske eller flere mennesker. I forskjellige situasjoner. Men i all hovedsak mennesker, og alle med forskjellig form.
Enda mer fascinerende er følgende:
Prøv å dra til Frognerparken og ta et bilde av en av skulpturene, for eksempel Sinnataggen. Dra hjem eller til en eller annen fotobutikk og print ut bildet. Legg så bildet i en konvolutt og legg konvolutten på et lurt sted hvor du finner den igjen senere.
Kanskje et par måneder senere så nærmer det seg ferie. Jeg håper du har ferie og får hvilt deg litt, ledd litt og opplevd noen øyeblikk som Odd Børresen beskriver så deilig med setningen ”Noen ganger er det allright”. Kanskje du blir hjemme, kanskje du tar en kaffe i le for regnet, kanskje du drar på stranda, kanskje du er på hytta sammen med noen venner eller kanskje du skal til Marokko.
I Marokko er det veldig fint syns jeg. Deler av Star Wars filmene er spilt inn der. Jeg møtte Yoda i Atlasfjellene, 2500 meter over havet en gang jeg var på ferie der. Kjenner du til Yoda? Han er med i Star Wars filmene, han er en 900 år gammel grønn Jedi mester med lange hår i ørene. Yoda er den klokeste av alle.

Klokken var 0343 om morgenen og jeg hadde vært på pub. Dette var på nittitallet, i min ungdom. Naturlig nok klokken 0343 om morgenen var jeg på en liten ”spasertur” gjennom den lille samlingen av boliger i oasen vi bodde i. Jeg var kun iført joggesko og samelue, på jakt etter nachspiel. Plutselig, mitt i bygda, blant palmer, appelsintrær og gamle trebenker langs den lille bekken som var grunnlaget for alt liv akkurat der. Akkurat der møtte jeg Yoda. Det var rart. Han var min gud i oppveksten. Han var klok og lærte meg mye om hvordan jeg skulle leve livet mitt. Ikke alt hadde gått inn selvfølgelig. Men noe, ikke vet jeg helt hva. Men noe satt igjen. Det var spennende å treffe han, men også rart. Han var så liten og så hadde han så dårlig ånde.
”Hola amigo”, sa jeg til han.
”This is spanish”, sa han vennlig tilbake, ”Why do you speak spanish to me, we are in Marocco, and I am Yoda”
“Joda, joda, joda”, tenkte jeg inni det gale hodet mitt.  ”I have tried to learn how to speak the Marrokko language, but I do not fix it.”
”There is no try. Only do, or do not!”, svarte Yoda.
Litt irritert over at Yoda dreiv på med livsvisdom mens jeg egentlig prøvde å finne et nachspiel prøvde jeg å få samtalen over på noe annet. ”Look here Yoda, look at this picture from Norway, it’s a picture of the angrytag. Very famous tag from Norway.”
Yoda ble interessert og så nøye på bildet. Kanksje tre minutter.
”Hmmmm, very fascinating”, sa han, ”The sculpture on the picture has the same form whenever, wherever and to whomever you are showing it to.
Var ikke fritt for at jeg tenkte, “blææææh”. For en idiot. Min barndoms klokeste oppdrager og voksenfigur.
”But, yes, off course”, sa jeg, med litt ustø gange og svømmende øyne. ”It’s the same picture. It’s the picture of the angrytag, It’s the same sculpture, Yoda Boy”
Yoda ble stille og så meg dypt inn I øynene. Jeg kjente energien hans inne i kroppen min. Jeg ble egentlig klinkende edru på kort tid og visste ikke helt hvor jeg skulle feste blikket.
Jeg følte det gikk tre år, mens vi sto der. Noen ganger så er det så stille at du kan høre flass dette i bakken.
”Well, is that the case with you my fellow citizen”, sa Yoda til slutt.
Jeg så på han med store øyne. ”Dritkjedelig nachspiel”, tenkte jeg.
”Think it through fellow citizen”, sa han før han gikk I oppløsning og forsvant over I en annen dimensjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar