mandag 2. juli 2012

Lengsel !

Jeg hadde så lyst til å skrive litt om kjærlighet. Har alltid følt at jeg har så mye kjærlighet i meg. Hver gang når jeg ser noe hyggelig på film. Folk som elsker hverandre. Noen som er snille med hverandre, eller noen som blir venner igjen. Eller rettferdighet. Da får jeg tårer i øynene.
Jeg har opplevd kjærlighet før og jeg opplever det nå. I mange forskjellige former. For eksempel til datteren min. Lille Marie. Og mamma, pappa, søsteren min og broren min. De gjør meg glad, de gjør meg sint og de gjør meg lei meg og jeg kjenner kjærlighet. Jeg elsker dem. Noen ganger kjenner jeg en varm dragning. Et underlig felleskap. Som om min væren er på grunn av dem. Selvfølgelig sånn biologisk sett på grunn av mamma og pappa en gang. Men ikke sånn. Akkurat som om livskraften min er livskraft på grunn av dem. Mange ganger er det sånn.
Så er det boblen!
Jeg og min søster har siden vi var små snakket om boblen. Se på kullsyre i en flaske med Sprite. Eller Sitronbrus som en liknende brus het før. En gjennomsiktig brus. Kullsyreboblene liksom starter på bunnen i flasken og bruser oppover mot flasketuten. Sånn er boblen for meg og søsteren min også tror jeg. Vi har jo snakket masse om den. Boblen! Hvis vi gjør noe sammen, sier noe fint til hverandre eller bare vet at vi er felleskap så kan vi kjenne boblen. Den starter i magen og brer seg. Blooop! Opp igjennom brystet som en eneste stor kullsyreboble med gledesfølelsen. Eller kjærlighetsfølelsen. Noen ganger har vi den. Boblen er deilig.
Jeg har også mange venner som jeg er veldig glad i. Noen ganger kan jeg kjenne at jeg elsker dem veldig høyt. At jeg vil gi dem alt jeg har av kjærlighet og oppmerksomhet. At jeg vil at de skal forstå at akkurat der og da opplever jeg den vennen som det viktigste mennesket i hele verden.  Jeg kan si mange fine ting til dem. Jeg kjenner et trykk inni meg for å si noe som understreker hvor fantastisk jeg syns mine venner er. I møte med venner kan kjærligheten renne over for meg. Noen sier at jeg gir bort for mye. At det er derfor jeg er sliten innimellom.
Og noen sier til meg at jeg kan falle inn i egne tanker, at jeg kan være for sårbar, at jeg kan være for redd, at jeg stresser for mye, biter negler eller at jeg kan være for impulsiv.
Jeg prøver og ikke dømme så mange. Jeg er god til å dømme meg selv. På en god dag kan jeg fremskaffe overraskende store mengder med selvforakt.
Og til dere jeg har såret. Robbie Williams, låta Come undone, tekstlinjen : “If I ever hurt you, your revenge will be so sweet. Because I'm scum, and I'm your son. I come undone”
Verden er full av gode råd om hvordan man skal leve livet sitt. Konseptualiseringer på siden av det å leve livet sitt. Som jeg hørte på et foredrag her om dagen. Teorier om opplevelsen av bading er annerledes enn opplevelsen av bading.
Elvis Presley hadde en låt som het:  ”Walk a mile in my shoes.”
Kanskje det er det som blir paradigmskiftet. Den nye verdensordenen. At vi ikke leter så mye etter feil hos andre?
 A4 er en størrelse på et ark. A3 er et ark med større plass.  A1 er et ark som er ganske stort.
Jeg kan også føle en varme, en slags kjærlighet til mennesker jeg bare møter et kort øyeblikk. For eksempel i helgen da jeg sendte alle promo cd’ene til radiostasjoner rundt i Norge. Han som sto i skranken i posten. Vi hadde et lite øyeblikk der, fylt av noe. Det er drømmer i å sende den første singelen til lille Marie til radio. Han i skranken hadde sine drømmer også! For meg i allefall var det varmt og nært og en eller annen form for kjærlighet i det møtet.
Eller drosjesjåføren som kjørte meg fra bilverkstedet her om dagen. Han var etnisk sett fra pakistan. Det fortalte han meg.  Han var flott. Tenk å ha den hudfargen hele året. Gyllen i huden. Sånn som jeg alltid håper jeg skal bli når jeg drar på tur til syden. Men det er meg da. Forfengelig.
Han var litt stresset. Han bannet og steiket litt mens han sto i kø. Jeg tenkte på han. Jeg tror han tjente mindre penger når trafikken gikk så sakte.  Hva er drømmene hans, hvem er han glad i. Har han barn. Hvem er det han elsker? Skulle han egentlig ønske han gjorde noe annet enn å kjøre drosje. Det er kult å kjøre drosje. Det syns jeg da jeg var drosjesjåfør da jeg var 21-22 år. Han utviste noe da vi hentet mamma på togstasjonen i regnet. Akkurat som det å ha en mamma er noe som er felles uansett hudfarge? Plutselig snakket vi om hva jeg og mamma skulle spise til middag. Er det å gi fra seg for mye? Jeg vet ikke. Jeg syns det var fint.
Eller hun på bensinstasjonen. Der jeg kjøper kaffe hver morgen. Jeg har snakket med henne i 3 minutter i hver ukedag i 6 år. Hun sier ikke mye, hun er vennlig og hun forstår så mye. Jeg har lent meg til henne og hun har lent seg til meg. Det har vi gjort med små ord og vendinger. Hun har sagt til meg: ”Jeg står her og smiler og møter mennesker. Men jeg har mitt å tenke på jeg også”.
Jeg har fortalt henne at jeg var lei meg i fjor da kjæresten min ikke ville være kjæreste med meg mer. Hun svarte som om hun var den beste psykologen jeg noen gang har vært borti. Hun svarte: ”Ja, det er ikke noe gøy når det er sånn!”
Jeg kan føle denne kjærligheten i forhold til kolleger på jobben også. Til sjefen min!
Noen få har sagt til meg at jeg smisker. Noen har sagt at jeg gjør det på denne måten for å sikre meg at jeg ikke blir avvist. Jeg har opplevd sjefer hvor jeg ikke har følt det sånn.
Det hender jeg lurer på hvorfor det er sånn jeg også. Jeg vet ikke.
Det eneste jeg vet er at jeg kan føle masse kjærlighet.
 I går var vi på en gård i Danmark. Det var et enkelt men veldig fint opplegg for barnefamilier. Jeg kjente det igjen. Jeg måtte si det til han som drev stedet. Han var en mann som hadde overlevd Hippie tiden. Han var syl tynn. Han hadde langt grått hår og han var grå i ansiktet. Det så ut som om han levde på blå teddy uten filter, gulrotsaft og vodka. Jeg syns han så sinnsykt kul ut. Han smilte og sa takk da jeg fortalte han hvor fint vi hadde hatt det på gården hans. Forresten merkelig hvor vanskelig dansker har for å forstå Norsk. Jeg har bodd i Danmark nesten et år. De forstår faen meg ikke en dritt norsk. Må ofte snakke engelsk. Kanskje det er sånn. At det faktisk er vanskelig for dansker å forstå Norsk. Kanskje de danskene jeg har møtt ikke er tjukke i huet allikevel.
Jeg har kanskje hatt to hundrede forskjellige mennesker i terapi nå. Noen i noen få timer. Noen i flere år. Her om dagen møtte jeg en klient som hadde snakket med meg i to år. Jeg hadde ikke sett vedkommende på over et år. Det er sånn for meg at jeg ikke hilser på mine klienter når jeg møter de ute i verden, hvis ikke de hilser først. Det kan jo være at de ikke vil at andre skal vite. Jeg pleier å fortelle dette til klientene mine i begynnelsen av samtaleforløpet. Hvis jeg husker på det. Det gjør jeg ofte. Ikke alltid.
Klienten kom bort til meg. Vi sto og så på hverandre noen sekunder. Så ga vi hverandre en klem. I 2 minutter holdt vi rundt hverandre. Det var et stille øyeblikk. Det var så godt og nært. En kort evighet. Så gikk vi videre i hver vår retning. Det er mulig jeg aldri ser vedkommende igjen. Men dette øyeblikket nesten uten ord, bare kjærlighet. Det glemmer jeg aldri!
Jeg pleier ikke å klemme klienter så ofte. Jeg klemmer ikke Fastlegen min heller. Hmmm?
Jeg opplever som deg, mange former for kjærlighet.  I utgangspunktet het denne bloggen ”Til min elskede”. Her for en stund siden møtte jeg min eks. Vi hadde ikke sett hverandre på lenge. Vi er veldig nære. Noen bruker ordet sjelevenner for å forklare en sånn fin nærhet vi har. Vi møttes noen ganger. Det var fint å være venner. Det var fint å ha kontakt igjen. Jeg forstår ikke alt som beveger seg inni meg eller i andre heller. Det er akkurat som om ting er i endring. Etter hvert så viste det seg at jeg ønsket mer enn henne. Vi var helt ærlige. Det var rart. Etterpå ble vi sinte og så ble vi lei oss. Hun var flink til å sette ord på sinnet sitt. Jeg var ikke så verst jeg heller. Skulle egentlig ønske vi hadde begynt med krangling i kjærlighet før. Det hadde ikke forandret noe. Det opplevdes bra å være ærlig. Samspillet var i dynamisk utfoldelse fra øyeblikk til øyeblikk. Opplevelsene ble brukt opp underveis. Vi fikk vite mye. Det var skummelt. Det gikk fint. Det går fint.
Det er det jeg vil være når jeg møter min elskede. Jeg vil være ærlig. Jeg vil at vi skal være ærlige med hverandre. Jeg har tenkt mye på dette. Hva om vi elsker hverandre og prøver på dette med ærlighet. Sosialpsykologisk forskning mener i flere sammenhenger at det ikke nødvendigvis er bra for et forhold å vise alt som beveger seg inni der. Men det vil altså jeg. Jeg vil vite hvem du er.
Både alt det som er ”lovlig” og også det som er ”ulovlig”.
Hva om det ”ulovlige” som beveger seg inni deg for eksempel er at du har ønsker i deg om sexualitet. Du kjenner at du har lyst på nye partnere. Du kjenner at du elsker meg og vil dele livet ditt med meg. Men du liker variasjon er kåt og trenger nye menn i ny og ne for å ”sprite” opp hverdagen.
Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i en slik situasjon. Det er vel balanseganger her også.
Det eneste jeg vet er jeg vil at du skal leve det livet du vil. Jeg vil at du skal ha det bra. Jeg tror også at dine drifter, fantasier eller ønsker er der, uavhengig om du forteller om dem til meg eller ikke. Det som er, er det som er. Det er vanskelig å bekjempe hundre tusenvis av år med evolusjon, det er vanskelig å benekte skaperverket.
Det eneste jeg ikke kan akseptere er at du ikke elsker MEG. At du skal ha meg til å være en annen enn den jeg er. Jeg vil ikke være kjæreste med noen som ikke vil være kjæreste med MEG.
Til min elskede:
Jeg vil vite hvem du er og jeg vil at du skal vite hvem jeg er.
At det er DEG jeg elsker og at det er MEG du elsker.
He he he: Kontaktannonse fra månen?
Nei!
Det var lengsel. Lengsel etter noe… ?

10 kommentarer:

  1. Vakkert, undrende, reflekterende og aller best ærlig delt av deg! God natt :)

    SvarSlett
  2. Takk for at du deler, dette var veldig godt å lese og reflektere over, gjorde meg godt. Ha en vakker dag:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var hyggelig at teksten betydde noe for deg. Og tusen takk for at du fortalte meg det. :o)

      Slett
  3. Beste kontaktannonsen jeg har sett :) Nydelig.

    SvarSlett
  4. Det er noe sårbart ved det å være ærlig, både godt og litt vondt på samme tid noen ganger, føler jeg. Det funker kanskje best om det er en to veis greie, men jeg prøver så godt jeg kan uansett, og jeg prøver også å gi og motta med minst mulig bedømmelse..
    Det er godt å møte mennesker som tør å være ærlige, mye blir skrellet bort da, og det som er ekte kommer til syne. Selv om prosessen ikke alltid oppleves som behagelig der og da, er min erfaring at man kommer nærmere hverandre, og i den næheten er det et mye større rom. Det er rom for å være DEG eller MEG, og det blir større rom for kjærligheten! Rom for å elsker hverandre for de vi ER, istedenfor det vi prøver å være eller ikke være..

    Jeg lengter etter det rommet av og til..

    SvarSlett
    Svar
    1. Måtte jo bare sjekke ut dette! Spennende :)

      Mvh, Line Kaupang (Molly og Frank hilser også)

      Slett
    2. Hyggelig kveld Line. Så gøy å le og prate i vei. Euphoria!

      Skal bandet hete Molly and Frank, eller Frank and Molly? Eventuelt: Rank and Olly?

      Det kan du bestemme!

      Lykke til
      :o)
      ea

      Slett
  5. Du er en tøffing Egil-Arne!
    Det å være helt ærlig med sin elskede fordrer jo at man er helt ærlig med seg selv. Det er tøft gjort det. Men vakkert.
    Og den lengselen du beskriver, den kan jeg se for meg som en klase med kullsyrebobler

    SvarSlett