mandag 20. august 2012

Arrogansens ethos

Jeg fikk en e-post 3. august som gjorde meg glad. E-posten var sendt av en hyggelig mann og flink elektriker som utførte en jobb hjemme hos meg. Han kom til avtalt tid, løste problemet og tok betalt som vi hadde blitt enige om. Knut Halvorsen heter han. Jeg har fått flere lignende henvendelser. Men akkurat denne e-posten gjorde at jeg fikk en ide til noe jeg ville skrive om. Jeg fikk lov av elektrikeren å bruke e-posten han skrev til meg, med fullt navn.

Jeg syns det er spennende å tenke på at vår opplevelse, eller persepsjon av omverdenen ser ut til å være begrenset av kapasiteten til det sanseapparatet vi er utstyrt med. For eksempel er det slik at vi mennesker ikke hører lyden av en hundefløyte. Det betyr ikke at lyden av en hundefløyte ikke finnes. Hvis det er en hund i nærheten når man blåser i en hundefløyte er det tydelig at lyden finnes. Lyden av en hundefløyte finnes, det er bare vårt begrensede sanseapparat som ikke klarer å høre hundefløytelyd frekvensen.

Så vet vi mer om det: At vår forståelse av virkeligheten er begrenset av sansenes kapasitet.
Videre: Mening. Hva betyr for eksempel det som står i denne bloggen?
Min datter spurte meg hvordan jeg forsto setningen: “A day without you is like a year without rain.”
Jeg har ved flere anledninger hørt sanger hvor regnvær blir brukt for å illustrere problemer. Jeg tror det er derfor jeg forsto setningen slik: En dag uten ”deg” som er en vanskelig person er så deilig som et helt år uten problemer.
Jeg tenker motsatt jeg pappa, sa min datter. Når det regner så vokser planter og trær. Regnet er selve kilden til vekst og liv. Derfor mener jeg at setningen betyr at en dag uten ”deg” er som et helt år med tørke, uten vekst, uten liv og uten glede.

Dette er grunnen til at jeg blir overrasket når mennesker bruker ord som han ER ikke spesielt smart eller den filmen ER dårlig, eller bra. Det overrasker meg når folk uttaler seg objektivt om et og annet.  Jeg trodde det var noe som het:
Smaken er som baken, den er delt!

Det som interesserer meg mest er ekspertene og kanskje spesielt kritikere. Musikk kritikere, bokkritikere, underholdningskritikere, og andre kritikere.

Siden du er musikk kritiker. Vet du da den endelige sannheten om en sang er bra eller dårlig. Vet du hva milliarder av mennesker liker. Vet du det, eller bare kødder du med oss med formuleringene dine?

En venn av meg har fått både positive og negative kritikker for det han har laget. En gang spurte jeg han om han ble lei seg når han fikk en negativ kritikk.

Da så han på meg og sa: "Nei jeg blir ikke lei meg. Jeg syns kritikere er idioter"

Jeg husker jeg snakket med han om dette. Jeg sa noe sånt som at kritikerne kanskje var litt vel dømmende og allvitende. Ja, jeg forsto hva han mente. De tok seg selv ganske selvhøytydelig og var på en måte eliten. De visste og definerte hva som ER bra. Det var de som besluttet hvem som skulle få lov til å leve av kunsten sin og hvem som ikke var edle nok.

Kameraten min så på meg og lyttet interessert.

"Nei", sa han, "du forstår virkelig ikke hva jeg mener. Jeg mener ikke at kritikerne er idioter fordi de gir seg selv retten til å bedømme hva som er bra eller dårlig. De er idioter fordi de tror de fyller en viktig oppgave. De er horer som får betalt av de som eier avisene for å prøve å styre hvilke impulser vi mennesker oppsøker. Sånn at vi alle fortsetter å leve lykkelig uvitende i den verdenen som best kan forklares med teksten i låta til John Lennon: Working Class Hero. John F. Kennedy så det han også. Bang! Bang! Bang! Bang! I dag eier sannsynligvis en prosent av amerikanerne like mye verdier som ”the bottom 99%”

Satire er vanskelig.

Satire har som funksjon å åpne virkelighetsforståelsen, skape innsikt og vekst. Satire skal være så rått eller så sprøtt, underfundig eller så morsomt at det bryter igjennom og støtter oss mennesker i vår forståelse. Kritikerne er blant de som jobber vettet av seg for hindre ORIGINALVARE å komme ut.”

Da jeg i fjor en gang fikk kritikken i VG på min bok Løven Leo må jeg si at jeg forsto mer av hva han mente. Jeg forsto mer av det å føle seg misforstått.

Kritikeren i VG skrev at fortellingen min var skrevet med glød og høy energi. Det sto også at jeg skapte scener til ettertanke og at jeg på en enkel måte illustrerte kampen for tilværelsen og de mange vei valg mennesker liksom løver må ta. Her er det absolutt innsikt å hente skrev kritikeren.
Videre sto det, jeg siterer: Men når Skaun Knutsen vil erobre fremmed mark og bli romanforfatter, trenger han selv gode veiledere. Språket er hjelpeløst. Snevert ordforråd, stadige gjentagelser og elementære rettskrivningsfeil gjør at verket minner mer om en skolestil i tiendeklasse enn om en roman.

Ja visst faen sier jeg:

Tror du løver på Serengeti har et snobbete ordforråd med fremmedord og annet jåleri? Tror du mennesker som har utfordringer i livene sine bare snakker og tenker på dem en eneste gang. Tror du rå maktkamp mellom toppledere eller bilmekanikere, mellom menn generelt. Eller hva med livskriser. Tror du disse hendelsene foregår ryddig og på et høylitterært vis.

Hva nå enn høylitterært måtte være.

Tror du jeg noen gang har ønsket eller trodd at jeg kunne skrive som Øistein Lønn, Paulo Coelho eller John Irwing.  At jeg noen gang har trodd at jeg er noe.
How many fucking roads must a man walk down before you can call him a man.
Tror du det var derfor jeg skrev denne boken?

Og du min lille søte kritikervenninne der du går med sommerkjolen din sammen med kritikervennene dine og eier retten til å fortelle verden hvordan ting burde være skrevet.

Tror du virkelig jeg mener det jeg skriver nå?
Nei det gjør du selvfølgelig ikke. Dette handler ikke om kritikeren eller kritikken som er skrevet om Løven Leo. Hva var det dette handlet om igjen?
Jo, sånn var det. Jeg skulle kjempe litt for boken jeg har skrevet.
Og så var bloggen et lite eksperiment: La oss si at man sitter i en minibuss med 14 svære øldrikkende mannfolk som nettopp har spist indisk mat. De prater, svetter, ler og promper. Hva skjer hvis jeg promper også? Jepp. Det var som forventet. Det lukter enda litt mer dritt.
Jeg kan le av prepubertal prompehumor.
Men arroganse. Min egen og andres.
Arrogansens ethos.
Den synes jeg er kjedelig…

xxx xxx xxx

Løven Leo er skrevet ut i fra mine observasjoner som gutt, sønn, kriger, toppsjef, psykolog og til tider drita lei mann. En bok om menn, for menn og for andre som interesserer seg for menn. Løven Leo er for guds skyld ikke en barnebok.
fredag 3. august 2012 skrev Knut Halvorsen følgende:
Hei Egil Arne
Har nå hatt 3 fantastiske uker i syd Frankrike (villefranche ,st.tropes og Juan les pins)
Har lest din fantastiske bok om løven Leo og gir den terningkast 6

Virkelig mye tanker til egen fremtid , siden jeg rundet 50 her nede.:)
Tusen takk for en fantastisk bok og lykke til med oppfølgeren:)

Masse gode hilsener
Knut Halvorsen
Elektrikeren

3 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. "VG - etter Deep Purple konsert i Spektrum - midten av 90 tallet- følgende overskrift "Drit Purple - terningkast 1"...nok om det foreløpig. Kritikere, Egil...profesjonelle KRIIIITIKERE, Egil... synes tidvis å være individ som omsider, etter selv å ha blitt refusert, har funnet sin lille scene der de kan opptre solo og proklamere for den store vide verden, hvor mange forskjellige ord de kan, hvor mange vektall de har knødd innunder hjernebarken...hvor beleste de selv er, og hvor de selv, lykkelig uvutende og med stor S kler seg nakne og avslører sin noe stuttvokste forståelse for forfatterens historie og budskap. (det ble ei lang setning, det) Knut Halvorsen, derimot, han er en klok og vis kritiker...og han tar seg fan ikke engang betalt for sin kritikk...og slike er det mange av ;-) "Knut Halvorsen" unnfanges som begrep og heretter bli synonymt med folkets røst. Tilbake til "Drit Purple": for å si det kort, i Spektrum var det +6000 tilskuere, som etter konserten var stormende jublende tilfredse...unntatt èn stakkars filur av en kritiker, som i sin egen lille verden fikk sine forkvaklede oppfatninger på trykk... tenk dèt...+6000 x "Knut Halvorsen"...YIHAAA og say no more

    SvarSlett
  3. Tusen takk for herlig blogg! Jeg snublet tilfeldigvis over den, og nå fikk jeg lyst til å lese om både løver og menn!

    SvarSlett