onsdag 15. august 2012

Her er løsningen på alt!

Jeg kom til å tenke på en samtale jeg overhørte for litt siden. Nedenfor så har jeg gjengitt det jeg oppfattet som kjernen i det som ble sagt.

Temaet som ble diskutert handlet om terapi og forskjellige syn på hvordan mennesker som trenger det, best kan hjelpes.

De som snakket sammen kaller jeg i denne bloggen for Hans og Grete. Grete er den første som snakker, deretter går samtalen annenhver gang. Først Grete så Hans så Grete osv.

Her er det jeg hørte i samtalen:

- Du er dum du.
- Du er dum du som sier at jeg er dum.
- Du er dum du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum.
- Du er dum du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg
   er dum.
- Du er dum du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg
   er dum fordi jeg sa at du er dum.

Etter som samtalen utviklet seg snakket både Hans og Grete høyere og fortere.

- DU er DUM du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at
  jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg er dum.

- DU er DUM du som sier at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg er dum fordi   

  jeg sa at du er dum fordi du sa at jeg er dum fordi jeg sa at du er dum.


Innleggene til Hans og Grete inneholdt imponerende fagkunnskap og referanser til teoretikere og forskning.

I mellomtiden så er det flere hundre tusen i Norge som sliter med kroniske psykiske lidelser.

Noen andre utfordringer har vi også.

Samtalen pågikk mens du venter, våken, redd og uglesett av fler enn en og kanskje, desverre, av deg selv også.

Kanskje det beste er å ta ansvar selv?

Eller som en samtale vi har ledd mye av siden. Vi var flere tilstede og vi snakket om arbeidsliv, stress og planer for fremtiden. En venninde var sliten av jobb og snakket om hvor mye hun måtte jobbe, hvordan stresset satt som smerter i kroppen og hvor lite hun sov om nettene. En 60 år gammel mann fra nordland som var sammen med oss fyrte seg plutselig opp og ropte ut på saftig nordlandsdialekt.

"Inst i det glosailte hælvete. Nå får du pinadø satan i hælvete se å våkn opp din halvgamle geitkjærring. Det ose lang vei a dæ. Du lika jo ikkje det her for fem flate lus. Våkn opp sa æ.


Våkn opp!"

Kristian Valen: Tok du han!

Nei vel!

Jeg skal gi et hint.

Jeg er dum jeg hvis jeg sier at Hans og Grete er dum!

Hvordan skal man få frem poenger uten å havne i den fella?

Hvordan skal man få til en dialog som utvider horisonten?

En dialog som ikke handler om å vinne sannheten. En dialog hvor det er interessant å se forskjeller. Utviklende og inkluderende. En dialog som ikke egentlig ser ut som en boksekamp mellom Mike Tyson og Evander Holyfield. (Den der Tyson beit Holyfield i øret)

Hadde det enda vært Muhammed Ali. Dance like a butterfly, sting like a bee. Litt elegant liksom?

Ydmykhet er et ord:
Ydmykhet for at sannheten ofte er en pågående prosess.
Homofili var vel en psykiatrisk diagnose frem til ca. 1975


Tidlig atferdsterapi prøvde å kurere homofili ved i gi strømstøt til homofile menn når de så på bilder av attraktive menn. Litt sånn som man gjør for å avlære hunder mot å løpe etter rådyr i dag. Bzzzzt. Auuu!!! Etter hva jeg er informert om så gjør man ikke dette lenger, med homofile menn? Med hunder er det fortsatt vanlig å skremme vettet av slik at de ikke lenger løper etter rådyr. Litt ironisk å tenke på i grunn. Å skremme hunden fra vettet slik at den slutter å gjøre det hunder gjør. Sånn at rådyrene er i live til storviltjakta begynner.

Jeg skrev om ydmykhet:
Ydmykhet for at folk kan være forskjellig. Fra naturens side og fra livets side.

Jeg blir svett av normalitetsbegrepet. Jeg blir svett. Jeg svetter.

Kom igjen. Ikke trekk deg nå. Kjenn at det vokser i deg. Så godt det er å plassere noen i en bås. Få ryddet opp liksom. Hva er det som feiler han der. Eller hun der borte. Hun kan ikke være normal. Det går ikke an. Hun har sikkert en...

Folk lever forskjellige liv. Hva gjør vel det?

Innenfor lovens rammer mener jeg da.
Kanskje finnes det lover som er litt vel trange?
Klaustrofobi er jo en individuell plage det også.

Men å påføre andre lidelse, det er jeg i mot. Og ja,...hmmm, stort tema!

Prøv å være snill! Mot deg selv OG mot andre.

Tilbake til samtalen mellom Hans og Grete.

Ydmykhet for hverandres forståelse av terapi og det å hjelpe andre.
Noen blir hjulpet av kognitiv terapi, ikke alle.
Noen blir hjulpet av psykodynamisk terapi, ikke alle.
Noen blir hjulpet av andre terapiformer, ikke alle.
Noen blir hjulpet av å flytte til fjells, ikke alle.

Med hjulpet mener jeg i denne sammenheng å bli i retning av og selv oppleve at man har det bra. Ikke bedre. BRA!!!

Andre flytter til fjells fordi de syns det er gøyalt, ikke alle.

Kanskje vi kan lære noe av hverandre, sånn at vi har noe på lager når vi erfarer at ting ikke virker som det står skrevet at det skal gjøre.

Ro ned. Dette var bare vrøvl !!!

En slik samtale som den over har selvfølgelig aldri funnet sted!

Ikke blant psykologer eller andre terapeuter. Ikke blant politikere eller leger heller. Ikke i kantina på jobben, i barselgrupper, blant venner eller lesbiske med muslimsk tro, hvis det finnes. Ikke blant humanetikere. Ikke i NAV kø og ei heller mellom ekspertene i avisene eller på Tv.

Og garantert ikke blant folk som har slitt og nå har det bedre. De har ikke behov for å strupe andre med sin løsning på hvordan livet skal leves.

Såpass har de forstått!

Jeg snakket med en venninne om dette. På sin eiendommelige bergenske dialekt og med sitt kjærlige glimt i øyet sa hun:

"Og du da, er du så prektig du da".
















Sendt fra min iPa

2 kommentarer: