tirsdag 30. oktober 2012

Tanker om fart

Jeg har vært i begravelse i dag. Det var en vakker og verdig avslutning på det jeg opplever som et langt og godt liv. Jeg har kjent han som ble begravd i hele mitt liv og jeg har alltid likt han godt.
Han har betydd mye for meg på mange måter. Selvfølgelig.
Jeg er veldig stolt over at jeg har kjent han.
Noen av talene på minnesamværet etter begravelsen rørte meg sterkt. Jeg gråt. Men jeg gråter jo så høyt og hulkete. ”Primal hulking”. Det var ingen på minnesamværet som ville synes det var noe feil eller galt hvis jeg gråt høy. Men jeg ville ikke forstyrre. Etter en halv time roet jeg meg og klarte jeg å presse gråten ned i kjelleren igjen.
Etterpå har jeg vært sliten og trist.
Det har vært en dag for å stoppe opp å tenke litt igjennom livet.
En dag for å ta en ”fot i bakken” som vi sa i forsvaret.
Det var i den sammenhengen jeg fikk noen tanker om fart.
Noen liker å kjøre fort.
Andre liker å kjøre sakte
Noen kjører fort fordi de skal rekke å være et sted de ikke kommer til å være fordi de skal videre til et annet sted de heller ikke skal være.
Noen er aldri noe sted.
Noen skulle ønske de klarte å kjøre saktere.
Trailere kjører ofte i 40 km/t i bratte oppover bakker.
Noen syns trailerne kjører for sakte.
Trailersjåførene synes at de burde kjøre fortere fordi de merker at noen irriterer seg over at de kjører så sakte.
Trailerne kjører så fort de kan!
Så fort det er mulig!
Hvis man kjører i 600 km/t så ser man mindre av trærne, husene, jordene og vannene langs veien.
Man ser nesten ikke omgivelsene sine hvis man kjører så fort.
Noen ganger kjører man forbi en som står og vinker i veikanten.
Uten å se han.
Veidirektoratet sier at hvis man kjører fortere enn 80 km/t og kolliderer så øker sjansen betraktelig for alvorlige skader eller dødsulykker.
Det er logisk spør du meg.
Fart kan drepe!
I noen svinger piper det i dekkene. Man klarer så vidt svingen. Ved et kryss holder man plutselig på å kollidere. En annen gang bråbremser man fordi man kjørte for fort opp bak bilen foran.  På vinterføre kan man bremse alt man kan men allikevel skli av veien og rett ut på et jorde.
Da kan man befinne seg helt ute på et jorde.
Noen ganger kjører man forbi avkjøringen til det stedet man egentlig skulle til.
Da kan det bli en lang omvei.
Høyrefoten.
Gasspedalen.
Man kan bruke hjernen, fokusere på musklene oppe på vristen, kombinert med leggmuskulaturen på skinnleggen og kanskje bak ved akilleshælen.
Man kan bruke huet.
Med det kan man aktivere tusenvis av muskelfibre og rett og slett løfte høyrefoten oppover og bakover uten at helen løftes fra gulvet i bilen.
På den måten vil det bli større avstand mellom gulvet/ veggen og selve gasspedalen.
På den måten kan man senke farten,
Fantastisk ikke sant.
Å være sjåfør!
xxx xxx xxx
Jammen trafikken går jo så fort!
Begravelsesbilen kjørte sakte av gårde.
Aller helst vil jeg være mer sammen med min familie og de andre jeg er glad i.
Aller helst vil jeg ha mer tid til overs.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar