onsdag 16. januar 2013

Til Jonas Gahr Støre

Kjære Jonas, kan du fikse oss?
Det er vist at det Norge til enhver tid er ca. 1 000 000 mennesker som er plaget av angst og depresjon. Mye av disse plagene er etter min erfaring press (fart) og dermed stressrelatert. Legger man til det antallet mennesker som rammes av den stressrelaterte delen av plager som hjerte/kar, mage/tarm, muskel/skjellet og rus så er det antakelig overraskende mange som sliter med stressrelaterte plager?
 I USA er det vist at 50 % av alle legekonsultasjoner er stressrelatert. Jeg lurer på hva det tallet er i Norge?
Det dør mange av røyking. Det dør mange av stress også.
Jeg ser ingen advarsler fra helsedirektoratet.
Det er antatt at i 2018 vil depresjon være den vestlige verdens nest dyreste sykdom. Tapt arbeidsinntekt, behandlingskostnader, sosiale utgifter og lidelse inkludert. I Norge koster depresjon alene ca. 70 milliarder kroner per. år.
Dette kan brukes som argument for viktigheten av å jobbe hardt for å videreutvikle gode psykologiske behandlingsmetoder.
Helt fullstendig feil strategi. Selvsagt.
Vi må inn på forhånd. Vi må inn med målrettet endringsarbeid på kulturnivå. Vi må iverksette en sterk og tydelig utfordring av individene i kulturen. Slik som man jobber når man jobber med mobbing. Enten jobber man med mobberne eller så jobber man med de som blir mobbet. Jeg tror på å jobbe med viljestyrken til de som blir mobbet. Da blir offeret borte.
Lukten av offer forvinner og plagede rovdyr går annensteds.
Arbeidsmiljøloven setter formalitets begrensninger ved 200 timer og 300 timer overtid osv. Som alle vet er det ikke noe problem å komme rundt disse reglene. En måte er fast ansettelse i stilling uten overtidsbetaling slik at folk jobber 60-70 timer i uken uten at det registreres noe sted.
Er det  ”in” å jobbe mye?  
Hvor mange timer jobber en politiker per. uke? Viktig å gå foran med et godt eksempel.
Jeg mener at folkehelseproblem nummer en er individualisme slik den er misforstått i vårt samfunn. ”Trollet i kulturen” er motivasjonseksperten bak fenomenet. Vi skal realisere oss selv, nå våre mål, gjøre det vi liker, gjøre det vi vil. Og. For å rekke alt setter vi opp farten. Hvorfor?
For å tjene mest mulig penger? For å ha råd til å gjøre det vi vil fire uker i året? For å være verdifull?
For å være vellykket!
Hva blir de vellykkede på fransk? Les Miserables?
Vi i Norge er på europatoppen når det gjelder single hustander. Relasjonskompetanse er mangelvare. Gode relasjoner trenger tid og rom for interaksjon. Finne ut av ting. Bygge bånd. Snakke sammen. Diskutere. Bli to OG en. Avstanden øker på grunn av individualismen og manglende interesse og tid for å finne balanse mellom individ og felleskap. Mannsidealet er fra månen og kvinneidealet fra Pluto.
”Beklager fellesskapet er ute av drift. Selvrealisering pågår”.
Resultatet er behov for dobbelt så mange hustander og henting og bringing av barn. Kostnadene og farten øker.
Norge er et fattigslig samfunn.
Vi har mistet noe på veien. Vi har glemt det grunnleggende. Primærbehovene. Vi har glemt viktige primærbehov som næringsrik mat, gode relasjoner, aktivitet, søvn og hvile. Norge som er et ganske rikt land er gjennomsyret av verdier i en kultur så skakkjørt at vi ikke har det mest basale på plass.
Jeg må forte meg. Jeg har dårlig tid. Vi får ta en kaffe en dag…
”Tjenester” settes bort for å få plass til vår individualistiske selvrealiserende jakt. Vellykkethet assosieres med penger og å være på TV. Vi er så travelt opptatt med å nå våre individualistiske mål at vi leier hjelp til å passe barna våre, til å oppdra barna våre, til å passe på våre gamle, til å besøke våre gamle mens noen tar tiden med stoppeklokke, til å selvutvikle oss så vi kan løpe enda fortere, til å lære oss å være sammen med andre og til å gi oss medisiner når individualismen, stresset, farten, jakten på… Vår hissige jakt etter…? Gjør oss syke.
HVA ER DET EGENTLIG SOM JAGER OSS?
Siden vi har så dårlig tid kjøper vi ferdigmat full av sukker. Ca. 30 kg sukker får vi i oss i året.
Jeg for min del har kjøpt tre 10 liters bøtter med sukker for å gjøre ferdig sukkerspisingen innen utgangen januar.
Vi opererer som på en Formel 1 bane. Problemet er bare at en Ferrari er bygd for 350 km/t. Hvilken fart et menneske er bygd for er individuelt. Kanskje farten et menneske kan tåle varierer fra 60 km/t til 90 km/t?
Det vi vet er at ingen mennesker er bygd for 350 km/t som løgnaktig er beskrevet som toppfarten til en ildrød Ferrari, retusjert, fikset i photoshop og gjengitt i bar overkropp i et magasin på glanset papir.
Fasade er løgn. Vi må prøve fri oss fra jaget om å bli som fasaden. Det er en umulig oppgave for menneskene. Og det skaper en rekke unødvendige problemer.
Det finnes ingen organisering god nok som kan ta over det som i utgangspunktet må være folks eget meningsfulle virke. Det finnes ingen lommebok stor nok til å håndtere hundre tusenvis av barn, gamle og et samfunn med kanskje over en million mennesker som lider av fartsskader på grunn av jaget/ stresset som har sin grunn i ”trollet i kulturen”. I vertfall ikke i et system hvor det for helsepersonell blir viktigere å ha ryggen fri ved å innfri regelverket enn å hjelpe. Byråkratiet. Støttesystemene, reglene, den myke grusen på lekeplassene, ISO sertifiseringene og knebeskytterne er så mange at vi snart slipper å kjenne etter om vi må på toalettet. Systemet gjør det for oss.
Kostbart men invalidiserende.
”For få leger straffes” leste jeg i tabloidpressen i fjor. Ja takke seg til. Det er for meg innlysende at en 20 åring jobber nattskift på sykehjemmet for å få råd til å gå på Bjørknes i to år for å blåse opp karakterene for å komme inn på medisinstudiet. Jeg er overbevist om at den nyutdannede legen med 500 000 i studielån og 30 000 ferdigleste sider på akademisk korrekt engelsk eller polsk har tatt sine studier for å skalte og valte med liv.
Hvem var det som slapp aktor løs i befolkningen?
Aktor hører hjemme i en rettssal. Folkeaktoratet har gått for langt. Skyldinduksjon og straffekåthet er mat til trollet. Jeg er ikke bra nok, dårlig samvittighet, frykt og den syke ideen om hva det vil si å være vellykket, Trollet. Det lever sine velmaktsdager.
Jeg mener at en helsesatsing kan være å gå etter ”Trollet i kulturen”.
Hjelp folk til selvhjelp slik at de finner den farten de tåler og liker. Individet skal hente viljestyrke i et rom for kraft til bærekraft. Vi skal ha individets vilje og kulturens rom for helse. Vilje og rom for helse.
Stress som er reaksjonen på press er et individuelt fenomen. Jeg, Egil-Arne Skaun Knutsen har innsett at jeg tåler mindre press enn Barrack Obama. Jeg tåler også garantert mindre press enn helseministeren.
Jeg tåler mindre press enn en parkeringsvakt som står i mot illsinte bøtlagte hver eneste dag.
Og en ting er i hvertfall sikkert. Jeg tåler mindre press enn den eneste jenta med rødt hår og fregner på den barneskolen du vet.
Hmmm. Kanskje det er jeg som tåler minst press i hele Norge. Ja kanskje til og med i hele Skandinavia.
Så befriende.

Jeg syns rødt hår er fantastisk og jeg elsker å prestere. Men.
Prestasjoner i forhold til hva?

Hva er egentlig en prestasjon?
Halvdårlig kvalitet repetert tusenvis av ganger?

Fart, "prestasjoner" og penger, penger, penger vil aldri gi varig opplevelse av egenverd.

Vi leter på feil sted.
Bruken av begrepet stressmestring kommer til å endres.
Stressreaksjoner som angst, søvnløshet, slitenhet, sinne, magesår, anspent nakke, hjertebank, diaré, irritabilitet, hjertebank og tristhet er ikke noe som skal mestres.
Stressmestring kan høre hjemme hos politiet, brannvesen, ambulanse, forsvaret og tilsvarende men ikke i de vanlige liv.

Det må stoppes. Vi har ikke råd til det. Og dessuten. Det er for vondt og det er for dumt.
Pressmestring. Mestring av press uten aktivering av stress er noe helt annet.
Gjennomføringsglede er et annet ord jeg også liker godt i forbindelse med arbeidsliv.
Med fartsreduksjon vil hjerte/kar lidelser, mage/tarm lidelser, muskel/skjellet lidelser og lettere psykiske lidelser inkludert, stressreaksjoner og slitenhet antakelig bli kraftig redusert.
Med fartsreduksjon så finner vi kanskje ut av det med kjæresten.
Med fartsreduksjon vil vi ha tid til å passe mer på våre gamle.
Med fartsreduksjon slipper vi bortskjemte unger som får tingene for lett fordi vi har så dårlig samvittighet siden vi er så mye borte. Og siden vi aldri ser dem orker vi ikke å ta de viktige ”fightene” da vi endelig er sammen. Desillusjonert ungdom renner ut i NAV kø.
For mykt er for mykt. For hardt er for hardt.
Vi må våkne opp for helvete.
Fasade er løgn. Ideen i kulturen om hva det vil si å være vellykke er feil.
Fullstendig feil.
Det har satt seg fast i hodet mitt. Den alvorlig deprimerte klienten som etter selvmordsforøket sa:
”Jo da. Jeg er jo lykkelig på Facebook”.
xxx xxx xxx
Hvordan er det å prøve å nå opp til noe som ikke finnes?
Jeg tror at det å prøve å nå opp til noe som ikke finnes kan skape opplevelsen av å være mislykket.
Det blir umulig å være bra nok uansett hva man gjør.
Kjære Jonas, kan du fikse oss?
”Og så skjedde det endeleg.
Trollet sprakk i sola og nordbuarane begynte å kjøre i eit tempo som var meire passe. Dei hadde forstått at tull er tull, og troll er troll.
Menneskje er som menneskje verdt”.

Snipp, snapp snute så var det trollet ute.

1 kommentar:

  1. kanskje noen offer er viktigere enn andre?

    f.eks de som får oppnevnt eget kriseteam...... men ei mor som opplever at sin sønn dør i et fengesel får spørsmål om ho ikke bare er glad.... hvilke mor kan være glad når ens barn dør???

    hvem trøster alle de mødre og fedre som blir fratatt omsorgen for sine barn... de som må stå på utsiden helt maktesløse og se at sine barn lider under den såkalte offentlige #omsorgen" og hvem skal hjelpe disse barne når de er 18 år og står på bar bakke full av traumer????

    SvarSlett