søndag 27. januar 2013

Sannheter står for Fall

De siste ca. 20 årene har jeg lest mange bøker og vært på flere foredrag, fagmøter og arbeidsmøter om det å vokse som menneske.
Personlig vekst eller psykologi, både det glade, det vonde og spesielt veien vekk fra det vonde og inn i det glade interesserer meg. Lykke er et for sterkt ord syns jeg. Men glede i hverdagen. Det er liksom mer stillferdig og mulig å oppnå i ny og ne.
Bøkene jeg har lest og foredragene jeg har vært på har vært av faglig psykologisk karakter på akademisk seriøst nivå eller det har vært jordnære foredrag og bøker av mennesker med mye livserfaring. Foredragene har vært forskjellige både i form og innhold. Noen har vært ustyrtelig morsomme, andre har vært veldig triste men til ettertanke og noen av foredragene har vært så sterke at jeg har reflektert over innholdet forholdsvis lenge i etterkant.
Selv om foredragene har vært og er forskjellige i både form og innhold så mener jeg å se et mønster.
Det kan ta litt tid å se et mønster. Det kan ligge skjult i i ordene, i teksten, i tegnsettingen, mellom linjene, i vinklingene og i disposisjonen. Man må observere, lese, høre og reflektere flere ganger før man ser hva som egentlig er budskapet…
Stopp opp nå. Gå tilbake og les det som sto i avsnittet ovenfor en gang til.
Jeg mener å ha sett et mønster. Jeg opplever at det er noe felles i budskapet og læringen som pågår i bøkene, foredragene, fagmøtene og arbeidsmøtene jeg har deltatt på.
Her følger en kort beskrivelse av det jeg har observert:
Overordnet vil jeg si at budskapet som presenteres og læringen som pågår opererer mest på Individnivå men også noe på felleskapsnivå.
Individnivå:
Før jeg forklarer det mønsteret jeg har observert på individnivå er det nødvendig å definere begrepet ”din natur”.
Definisjon:
Med ”din natur” menes i denne sammenheng hvilket ”materiale”, du er bygd av.
Begrepet hvilket ”materiale” du er bygd av handler i korte trekk om hva du liker og ikke liker, hva du vil og hva du ikke vil, hva du kan og hva du ikke kan og hva du bør og hva du ikke bør. Materialet du er bygd av innebærer altså både lyst, ikke lyst og rasjonale.
Men!
Og det er et viktig poeng blant bidragsyterne til dette budskapet. Det legges mer vekt på lyst og ikke lyst, enn på rasjonale.
Budskapet på individnivå er: Din natur er med deg, ikke mot deg.
I så måte skal din identitet i hovedsak ta utgangspunkt i din natur.
Det er din natur, det du er bygd av, som er din egentlige identitet.
Dette er en identitetsforståelse som gir deg større spillerom i forhold til kulturelt betinget identitet eller lært identitet. Dette er en identitetsforståelse som sier at du har en annen dypere forankret identitet enn den som er blitt en del av deg gjennom erfaringer med omverdenen (den som er internalisert gjennom interaksjon i kulturen).
Det å ”få tak” i denne identiteten innebærer slik bidragsyterne ser det: God helse, kraft og originalitet.
Du skal altså ikke forakte din natur eller din egentlige identitet. Du skal slippe den frem og dyrke den.
Sårbar, sterk, liten, UTILSTREKKELIG, rar, original og fantastisk som den kan være.
Fellesskapsnivå:
Fellesskapet kan, slik bidragsyterne ser det, bestå av identiteter. Slik identitet er beskrevet ovenfor. Egentlige identitet.
Målet er å finne tilbake til vår egentlige identitet. Da vil vi ikke lenger trenge å streve i forhold til normer, regler, forventning og muligheter for anerkjennelse som ligger i kulturen for å oppnå god selvfølelse. Manifestering av vår egentlige identitet vil være god selvfølelse i utfoldelse. Vår indre verden (tanker, kropp og følelser) vil ikke lenger ha behov for jakten på god selvfølelse gjennom at våre sannheter, meninger, tro eller ideer må bli andre sine. Vi kommer ikke til å trenge å vinne over noen for å oppleve god selvfølelse eller selvverd. Vi vil stå stødig og tilfredse i vår egen egentlige identitet. Vi vil være selvverd i aksjon. ”Self-worth in action”. Vi kommer ikke lenger å streve etter anerkjennelse. Vi vil oppnå erkjennelse. Erkjennelse av vår egen verdi.
Anerkjennelse versus erkjennelse er et stort og spennende tema.
Vi kan dermed bevege oss videre fra ”utgått på dato” neandertal selvhevdende materialistisk meningskamp til undring, felles refleksjon, samarbeid og samspill i pågående utvikling.
Identiteter, egentlige identiteter kan stå trygt og stødig ved siden av og i interaksjon med hverandre.
Gjeld i relasjoner:
Det å stå i gjeld til noen i form av skyldfølelse samt pågående forhandling om hvem som har skylden gjennom ”Det var din skyld. Jeg er bedre enn deg”, interaksjon for å opprettholde en eller annen form for egenverd, vil forsvinne.
Det kommer til å skje en omfattende gjeldssanering på absolutt høyeste nivå.
Skyldfri sone og felles ansvar for rettferdighet i faktisk menneskelig samvær og interaksjon mellom identiteter vil komme til å bli en realitet.
Det vil ikke lenger bare bli den enkeltes ansvar å sette sine grenser. Det vil være hverandres ansvar å finne ut av hverandres grenser også.
Når vi alle skjønner hva dette betyr. Vel og merke.
xxx xxx xxx
Det er mest kvinner som får tak i budskapet og læringen som pågår. Det er flest kvinner som er på foredragene og det er kvinner som hovedkonsumenten av bøker om personlig vekst, magasiner, aviser og romaner skrevet av kloke innsiktsfulle mennesker og spennende smarte krimbøker med tydelige politiske, holdningsmessige og verdibaserte budskap.
Jeg peker altså på store og viktige læringsarenaer vi menn går glipp av.
Jeg etterlyser en balanse. Både når det gjelder menns deltakelse på denne læringsarenaen samt når det gjelder budskapet som presenteres på arenaen.
Gode relasjoner som er livsviktig for menneskene må handle om balanse mellom individ og felleskapsorientering. Ikke nødvendigvis gjennom kompromisser og forhandlinger men gjennom respekt og rettferdig samspill mellom identiteter, egentlig og identiteter.  
Dette vil for eksempel gjøre oss mer relasjonskompetente i parforhold. Nyttig i Norge. Landet med mest single i Europa. Jeg tror relasjoner og relasjonskompetanse er viktig fordi jeg møter en del ensomme triste mennesker i mitt virke.
Vi mennesker ville ikke kunne overleve helt alene uten noen andres bekreftelse på vår eksistens.
Det finnes flere mennesker som elsker å leve alene. De lever alene men føler seg ikke ensomme.
Det er bra at folk har det sånn.
Mitt budskap handler ikke at det er noe galt med det. Mitt budskap er kun at jeg møter en del som føler seg ensomme. Jeg mener at den ensomheten som eksisterer i Norge er en kulturelt skapt mangel på relasjonskompetanse mellom menneskene og mellom mann og kvinne.
xxx xxx xxx
Det jeg skriver om i dette innlegget handler altså om selvutvikling og den fundamentale feil som ligger innbakt i selvutviklingsbudskapet.
Enten så ER selvutviklingsbudskapet feil eller så er det slik at hvis det i noen få tilfeller ikke faktisk ER feil så blir det misforstått fullstendig feil.
Selvutvikling burde hete og være ”Balanse mellom individ og felleskapsutvikling”.
Du skjønner poenget. Forslag til bedre navn mottas med takk.
Å være eller ikke være er et spørsmål.
Å samvære eller ikke samvære, er et annet spørsmål.
xxx xxx xxx
Den siste delen av dette innlegget er utdrag fra en samtale mellom to brødre rundt et bord.
Samtalen fant sted i uke 47 i 2012. Lengst nord i fjorden. Fall heter stedet. Samtalen var mellom Ken, gift i 20 år og broren Jults Strøm som har vært singel de siste syv årene etter en bitter, og jeg mener BITTER skilsmisse. Kona gikk plutselig fra han og fikk seg en 15 år yngre ”hunk” som hun har det mye bedre sammen med. ”Han er så lett å ha med å gjøre”, har hun fortalt.
Ken: Dagens moderne kvinner er i ferd med å utvikle et språk og ”en meningen med livet” vi menn går glipp av.
Jults: Ja. Jeg blir så jævlig lei. Damene er bare opptatt av å finne seg selv, ha finere bil, interiør og dekketøy enn naboen. Menn inkludert i dekketøy avdelingen.
Ken: Sant som det er sagt. Det er ikke mange kvinner lenger som trenger en mann som drar ut for å drepe elg og skaffe mat til familien. Kvinner klarer seg selv. De er ute etter noe annet. Og vi menn lever i den villfarelsen om at de trenger noen til å passe på dem.
                Jults: Jeg for min del fatter ikke hva det er de vil ha.
Ken: Det er derfor vi må begynne å følge med i timen. Vi må forstå det de lærer seg slik at vi kan snakke et språk som de forstår og på den måten bidra til å skape balanse. Den fundamentale feil handler akkurat om det. Individualismen tar overhånd. Hos menn og hos kvinner. Individualismen blir vår undergang. Vi må ha balanse mellom individ og felleskap. Selvsagt.
Vi er ikke her alene her på kloden. Vi er ikke alene her (i sannheter står for) Fall heller.
Mellom mann og kvinne så er problemet her til lands at vi menn ikke fatter hva kvinner driver på med. 200 000 år med ”familiens overhode” ligger og romsterer i genene våre. Kvinner driver med helt andre ting enn ønsket om å finne ”familiens overhode”.
Det er ikke rart at kvinner har vært opptatt av frigjøring. Manglende stemmerett, undertrykkelse og utnyttelse i alt for mange år. Og det skjer fortsatt. Det er klart det er på sin plass med kvinnefrigjøring. Ingen har rett til å utnytte andre. Kvinner, barn eller menn for den saks skyld.
Menneske er som menneske verdt!
Problemet er at mange kvinner her i landet suser av gårde ut på savannene fordi vi menn ikke skjønner hva de er i ferd med å lære seg, hvilket språk de snakker og hva de er ute etter i livene sine.
Jults: Savanner og savanner. De suser ut på viddene syns nå jeg. Ut på viddene og langt inn i den materielle, eiesjuke, selvrealiserende tåka. Kvinnefrigjøring er greit nok det. Men pendelen har svingt for langt. Jeg kan ikke ta skylda for tusenvis av år med kvinnelig undertrykkelse. Det er en ny type kvinner på gang. De har faen meg på seg brune skjorter.
Ken: Ops... Det der var vel noe drøyt!?
Jults: Ken, min bror. Den velstelte vaffelstekeren fra Dokka. Det er da ingen som hører oss her … Umfh. Ok kjære bror. Pusekatten uten støvler.
Nå vet jeg det. Jeg vet hva de er. De er ”fitter med ulv i pelsen”.  De er rovdyr på høye hæler. De er sultne på makt og de er kledd i drakt. Noen er kledd ut som…?... ”Fitter med ulv i pelsen”, kledd ut som Florence Nightingale. Fy faen i helvete jeg blir livredd. Er det rart jeg ikke gidder å date mer. ”The Wolf pussies”, hadde det enda vært et rockeband. Det er det ikke. Det er en kvinnetype som er ute etter en mann som de kan skryte av til venninnene sine. En som de har i stram line. De vil ha en mann i egen stram line. Fy faen det er sjukt.
Jeg nekter å være et trofé’
Ken: He, he, he Jults. Du kommer ikke til å bli et trofé’. Du blir ikke en nyttig idiot eller Toy Boy heller.
Du kommer til å bli en dildo med ører.
Det er det jeg har vært i mange år nå.
                Jults: Ha, ha, ha, ha. Dildo med ører!?
                Ken: Jepp. Dildo med ører OG oppvaskhansker.
Det er det problemene i parforhold dreier seg om. Oppdragelse, oppvask, karriere, alenetid, hvem som har skylda og sex. Så kjedelig. Så kjedelig forutsigbart. Og så unødvendig.
Dessuten mener jeg virkelig at kvinnene er på vei ut på savannene. Savanner er vakre og kvinner syns det er vakkert dit de er på vei.
Det er det vi menn må skjønne.
Jults: Æsj. Blæææh.
Nå er jeg lei denne seriøse og fislete fløyelspratingen din.
La oss streame en fotballkamp.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar