søndag 24. februar 2013

Du er ikke alene hvis du har merket at andre er tilstede

Jeg fikk et spørsmål i forbindelse med testforedraget ”Du er ikke alene” som fant sted i Sørkedalen 13.februar.
Spørsmålet ble gitt som kommentar til blogginnlegget ”Du er ikke alene” og var:
Hei, korleis gjekk det med foredraget?
Egentlig fint å få et sånt spørsmål. Det ga meg inspirasjon til å strukturere en refleksjon jeg hadde i etterkant av foredraget. Takk skal du ha Bente.
Konseptet jeg driver og utvikler heter ”Du er ikke alene” og handler om press, stress og folkehelse.
Bakgrunnen for å utvikle et slikt konsept er min allmenne interesse for at folk skal ha det bra, egne livserfaringer og alt jeg har sett av smerte i mitt yrke som støtteperson og psykolog.
Møtelokalet i Sørkedalen der test-foredraget ble gjennomført ligger på en ny laftet ”låve”. Kurslokalet rommer 30 mennesker. Den 13. feb. var vi ca. tretti mennesker samlet til suppe, test-foredrag og refleksjon. Menneskene som var kommet for å lytte og bidra i ferdiggjøringen av konseptet var noen jeg kjente fra før og de fleste folk jeg ikke visste noe om fra før.
Jeg er takknemlig for dere som stilte opp i god dugnadsånd. Jeg lover dere at jeg skal bruke tilbakemeldingene med stor glød (enig og uenig som jeg er i dem) for å klare å kommunisere dette budskapet slik at det kan bety noe bra for de som vil høre på.
”Du er ikke alene” har for tiden som mål å normalisere livets gleder og sorger, gjøre vellykket begrepet større samt å beskrive en måte å være i verden på som jeg anser som helsefremmende. Konseptet bygger på psykologisk teori, filosofi, og mine erfaringer på jobb og i livet ellers.
Mitt mål er ikke å generalisere eller vite den endelige hele og store sannheten om hvordan folk skal leve livene sine.
Målet er å fortelle om noe jeg tror på som du selv kan se om du kan bruke til noe.
Strukturen på kvelden gikk som planlagt.  Suppe, test-foredrag og refleksjon. Etter foredraget fikk jeg ros og bare viktige forslag i forhold til forbedringer. Veldig fint. Som en god test bør være slik jeg ser det.
Jeg satt allikevel ikke igjen med godfølelsen i etterkant av kvelden.
xxx xxx xxx
Jeg opplever det som skjedde på følgende måte:
Da jeg skulle holde foredraget tenkte jeg plutselig på det faktum at det var psykolog, pedagog, lege, foredragsholdere, spirituelle, flere folk jeg ikke kjenner, alternativbehandlere, eks kjæreste og svigermor fra åtti og nitti tallet i lokalet.
Jeg mistet noe av fokus. Jeg fikk ikke full tilgang til den røde tråden, alle ordene jeg kan og alle meningene jeg har. Starten på foredraget er jo ganske...? Hva heter det? Ærlig?
Er det noen som har opplevd dette før. At man ikke får sagt det helt som man hadde tenkt det?
Selv om man med sin utdannelse og alle sine livserfaring mener det man mener og selvfølgelig kan alle ordene og rekkefølgen på dem.
Noen kaller dette fokuset jeg snakker om her for å være i krafta si eller å være i flyten.
Yoga og meditasjonsfolket kaller det ofte for å være i senter.
Når man får den ”tilgangen” uavhengig av hva den heter. Da står man stødig. Det er min erfaring.
Denne kraften, eller tilgangen jeg snakker om handler  for meg om ”Identitet i aksjon” (Identity in action).
Hva skjer når man får tak i alt man kan. Hva skjer når man ikke får helt tak i det?
Det var vel denne "krafta" jeg ikke fikk helt tak i på test-foredraget.
Er det noe man kan gjøre for å tilrettelegge for egen ”identity in action” ?
Jeg har noen ideer!
Har du?
;o)

2 kommentarer: