søndag 2. juni 2013

THE POWER OF NO

Jeg forstår at du er bekymret. Jeg vet det er vanskelig å tenke en bekymring vekk. Jeg skjønner at du er redd for å såre noen, eller bli upopulær hvis du sier det som det er.
Jeg respekterer det.
Jeg respekterer det.

MEN JEG AKSEPTERER DET IKKE !!!
Du er en fri mann.
Du er en fri kvinne.
Du er en fri ungdom.
Du eier deg selv.
Dette er ditt liv.
Det er du som bestemmer hvem som kommer innenfor dørstokken.
Hvis noen er sluppet innenfor og det allikevel viste seg at det var feil…
UT MED DEM!!!
Du er ikke offer for noe.
Si nei hvis det er det du merker.
Gå hvis det er det du må.
Ikke bli med på noen verdens ting som strider i mot din tålegrense eller integritet.
INTEGRITET:
Ta din egen opplevelse på alvor. Si det som det er. Hvis det er sånn den er.
Jeg vil ikke være med på dette.
Jeg vil ikke ha sex med deg.
Jeg elsker deg ikke.
Jeg liker ikke at du dømmer meg.
Jeg har forresten sagt det ti ganger at jeg ikke kan ha det sånn.
Min helse tåler det ikke.
Nei takk. Men tusen takk. Jeg foretrekker eplemost.
Grrrr.
Og forresten.
Jeg er dritt lei Kong Alkohol.
Jeg er dritt lei all form for neandertalt drikkepress. Hvorfor er du egentlig så jævlig stressa, redd og opptatt av at jeg ikke drikker.
Jeg foretrekker eplemost for HÆLVETE. Oppfør deg som folk. Respekter det jeg sier.
………….
Åååhhh.
Så du synes jeg var brå.
Vel.
Det var du som startet.
Jeg hintet og hintet. Jeg foretrekker eplemost. Det er det jeg liker best.
Du bare fortsatte å mase om at jeg skulle ta meg en øl.
Da måtte jeg si stopp.
Og først nå stoppet du!
xxx xxx xxx
Du kjenner egentlig hva du vil være med på. Et lite sting inni deg et sted sier i fra til deg. Akkurat rett før du tar i mot eller føler deg presset til å være med. Akkurat rett før du tråkker på deg selv. Bukker under for press utenifra eller innenifra. Et liten men tydelig beskjed. Akkurat rett før du pleaser noen andre og driter på deg selv.
xxx xxx xxx
Sette dine grenser. Høflig og med gjensidig respekt. Som medlem av et fellesskap. Selvfølgelig.
Du skjønner:
Folk vil respektere deg når du begynner å respektere deg selv.
This is “The power of no”.

3 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Hei!
    Meget bra skrevet Egil Arne!

    Det er viktig å vise at det går an å vise ære for sin egen atmosfære.

    Den gylne regel starter her tror jeg. "Jeg vil være mot andre slik jeg vil at andre skal være mot meg."

    Min egen gylne regel er "andre" byttet ut med meg/jeg selv. I speilbilde ser jeg meg selv og sier det samme. Det er den vanskeligste oppgaven jeg har tatt på meg så langt, men det nytter fordi jeg øver.

    Vi trenger alle en coach eller modell som kan vise vei. Da mener jeg noen levende vesener som tør å stikke hode frem fra jantemuren. Den muren er ofte bygget med egne materialer. Sterke materialer som er impregnert med tårereveske og limt sammen med svette og kanskje til og med blod. Ops, jeg tok kanskje for hardt i, men jeg tror kanskje det er noe i det. Angrep er det beste forsvar sies det og i dette perspektivet tror jeg det faktisk stemmer bra. Vi kritiserer andre for de vi kanskje vil unngå å kritisere oss selv. Å være litt selvkritisk kan være bra men mye er direkte skadelig. Det er som med selvfølelsen. Hvis den er skadet, ja, da vil det bli vanskelig å gjøre noe bra også mot seg selv. Jeg tror det er på dette nivået som legger grunnlaget for gode handlinger. På handligsnivået ligger selvbildet på lur, det kan bli for stort og kan bli ødeleggende det og. Jeg tror at det er ikke mulig å få for stor SELVFØLELSE. Selvfølelsen er den følelsen jeg har når jeg gjør noe. Den er prosessorientert ikke resultatorientert.

    Fortsett å skriv rett fra levra! Jeg holder tommelen opp for deg!

    Med hilsen
    Superjensern

    SvarSlett
  3. Hei Egil Arne.
    For et språk! Skremmende direkte, voldsomt og herlig befriende. Og skremmende. Treffende. Hvor lenge skal man tro på en endring? Når jeg ser at han endrer seg. Jeg kjenner allikevel det stikket. Før, etter, tror jeg er gal. Må jo være fornøyd. Og snill ikke minst. Takk for dette blogginnlegget.
    Hilsen Mette

    SvarSlett