lørdag 5. oktober 2013

Irriterende men sant

Jeg tror det er bra å akseptere menneskets natur og dermed sin egen natur. Jeg mener vi mennesker er utrustet med et emosjonssystem som fungerer som en GPS eller en finjustert orienteringsfunksjon for oss mennesker. Poenget er å ta disse emosjonene på alvor. Det jeg er opptatt av er en STOPP funksjon. Ikke en inntrenger funksjon. Det må vel være lov å spørre pent om man kan få kysse den gutten eller den jenta. Men man får ta det forsiktig. Det er ikke sikkert han/hun er så flink til å sette grenser.
Overgripere, eiere av sannheten og andre inntrengere er ikke min greie.
Hvis det er noe du ikke liker så er det fordi du ikke liker det. Jeg mener det er like lite saklig å kritisere seg selv eller få kritikk for noe man ikke liker som å få kritikk for at man er tissetrengt. ”Jeg må tisse jeg”. ”Ha din dust! Er du tissetrengt du. Du har jo ikke drukket noe særlig vann i dag. Tissetrengt det burde du ikke være.”
Det beste er vel å gå på toalettet å tisse?
Jeg snakket med ”han” med den krevende jobben som fortalte at han ofte ristet og skalv som en med epileptisk anfall etter spesielle dager med vanskelige oppgaver. Det er som kjent en menneskelig normal reaksjon. En reaksjonsform som er utviklet gjennom våre ”200 000” år her på kloden. Det er antakelig en effektiv funksjon for å riste av seg faenskapen. Noen reagerer sånn. Andre ikke.
Skjelvingen var en ting. Verre var det at han følte at han måtte skjule det for kollegaene sine. Kunne ikke være kylling liksom. Såpass burde han tåle. Han fortalte at han ofte strammet seg opp alt han kunne og brukte alle kreftene han hadde for å ikke vise at han skalv.
Verken brannmenn, ambulansepersonell, politifolk, nordpolfarere, soldater, sikkerhetsvakter, bankansatte, psykologer eller andre blir vel glade av en slik fornektelse av menneskets natur? Jeg mener det må være feil å forakte det systemet som antakelig er en viktig årsak til at vi har overlevd som art.
Men det er klart. Hvis man føler noe. Opplevelsen av hva som skjer. Hvis man opplever noe så er det antakelig bra hvis man har den DYPE innsikten om at man muligens har opplevd ting på en annen enn det den eller de andre hadde som intensjon.
Det er stor forskjell på å fortelle hva man opplever i motsetning til å fortelle SANNHETEN om den eller de andre som dermed gjør at man opplever det man opplever.
Jeg slutter der.
Jeg er tissetrengt skjønner dere!
Irriterende men sant

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar