mandag 14. oktober 2013

Tilgivelsens kunst

Jeg tenker ofte på hva som er god støtte og hjelp til mennesker som sliter med helsen og spesielt da psykisk helse som er mitt fagfelt.

Men også fysisk sykdom. Det kan jo føre til psykiske plager. Psyke og soma. Kropp og sjel henger sammen.

Selvfølgelig er jeg opptatt av å gjøre det som erfaringene (forskningen) viser hjelper mange. Evidensbaserte terapeutiske intervensjoner.

Spesielt er jeg opptatt av at et møte med psykologen ikke skal være en teknisk affære. Derfor fokuserer jeg mye på relasjon. Eller arbeidsallianse som det er beskrevet som i littaturen. Jeg er opptatt av at arbeidsalliansen skal være profesjonell som i faglig relevant og preget av varme, medmenneskelighet og nærhet med nok avstand.

Opplevelsesorientert. Jeg opplever at empati. Det å være empatisk, eller være opptatt av å forstå det den andre forstår er viktig for å få til noe sammen. Jeg prøver alt jeg kan på å forstå det den andre forstår. Først da kan jeg tilby noe som kan være til hjelp. Hvis ikke "empatiprosessen" i seg selv har ført til at den andre på egenhånd begynner å finne sin vei. Andre ganger kan vi jobbe med å se på perpektivene eller vi kan jobbe med hvordan man forholder seg til det som skjer av vonde ting i den indre verden. (Kognitiv, atferds, metakognitiv og aksept orienterte tilnærminger). Det er mange muligheter for gode lindrende eller forløsende prosesser her.

I mange sammenhenger er skam i forbindelse med egen person, ting man har gjort eller blitt utsatt for, noe som er tilstede i terapirommet. Man opplever skam ift. seg selv eller man er redd for at folk skal få vite. Andre ganger er det sorg og sinne fra levd liv. 

Terapi oppleves derfor ofte som tilgivelsens kunst. Noen synes det er godt å finne støtte i prosessen med å tilgi seg selv eller andre. Tilgivelse av seg selv kan være bra for å kunne bevege seg fremover. Finne veien videre.

Noen som for tiden sliter med frykt for selve livet finner det også godt å utvikle evnen til å tilgi seg selv hvis man ikke klarer det man skulle ønske at man klarte. For eksempel at den med sosial fobi som trener og trener for å ikke være redd i kantina eller i andre fora med andre folk tilstede, tilgir seg selv hvis det ikke går. Ikke bli sint på deg selv hvis fryktens svovelsyre etser på nytt. Jeg vet at fastlåst frykt eller angst som så mye annet også er et helvete på jord. Jeg mener imidlertid at økt evne i retning av tilgivelse av seg selv. En slags romslighet eller et amnesti. Det å gi seg selv fritakelse for straff for de øyeblikkene man ikke virker som man "burde", gjør det lettere.

La amnesitiet strømme gjennom kroppen din.

Men igjen. Hvis frykten herjer og du prøver å tilgi deg selv for situasjonen slik den er og ikke klarer det. Så tilgi deg selv for det også.

Kanskje man burde gå en tur om dagen når man er deprimert. Det kan nok være lurt. Men alle som har vært deprimert vet at det ikke alltid er like lett.

Så derfor. Se hva du klarer. Går det ikke så gi deg selv en god slakk og så prøver vi igjen en annen dag. Eller kanskje det til og med var riktig at du prøvde å finne ro i sofaen den dagen. Kanskje det var det som var den gode prestasjonen vi var ute etter akkurat da?

Noen ganger kan det å tilgi andre være en frigjørende prosess for å komme seg videre. Man trenger ikke å akseptere det som er gjort. Men man kan tilgi dem. I deres uvitenhet. Eller drevet av sitt eget diktatoriske indre tyranni har de utført handlinger som skadet deg.

Klarer du å tilgi dem så kan det være til hjelp for din vei videre.

Men igjen. Klarer du det ikke så er det greitt det også. Vi gir oss ikke. Det er andre veier som kan legge fortid og fremtid "til hvile". Vi skal finne din vei mot noe som er bedre for deg.

Tilgivelsens kunst er virkelig en kunstform. 

Den er kreativ, mentalt utfordrende, finstemt, bevisstgjørende og tilgivelsen kommer ved å se på "sakene" flere ganger.

Jeg kan synge, spille nok gitar, skrive sanger, melodier, bøker og dikt. Jeg kan lage hele univers med både tekst og symbol.

Jeg er nok en kunstnersjel.

Som kunstnersjel er jeg aller best på.

Tilgivelsens kunst.







1 kommentar:

  1. "Hvis vi fikk sjansen på ny..." (CC Cowboys) - så ville vi brukt hvert øyeblikk til å leve, være, elske, skape - i stedet for å føle skyld, svik, skam og gjemme oss bort. For; Who`s to blame? Det er over, nå.

    SvarSlett