tirsdag 5. november 2013

Gleden er for alle

Jeg er nok en rar person.
Hver gang jeg hører at folk jakter på lykken så blir jeg litt sånn kvalm inni meg.
Selvfølgelig ønsker jeg lykke for meg selv og alle. Men lykke.
Det er liksom så stort ord synes jeg. Litt sånn for kravstort i mitt hode.
Jeg tror det er fordi jeg mener at en av de virkelig helsefarlige driverne som lever i kulturen vår er ideen om lykke og lykkens kobling til penger, utseende, merkeklær, bil, superhelse, være kjendis, stå på scenen, være riktig, vite mest, tynn som en strek, topptrent, alltid glad, storm forelsket hele livet, silke hud, størrelse på det ene og det andre, få orgasmer så det er utslag på Richter skal i Bergen osv.
Denne ideen om lykke skapes i de mest løgnaktige gjengivelser av virkeligheten. For eksempel retusjerte bilder av vakre mennesker i magasiner med glanset papir. Visst er menneskene vakre. Men ingen har en slik hud eller et slikt utseende. Det finnes ikke fordi det er meget dyktige grafiske designere som pusser opp fasaden ved å lage en hud og et forfinet ansikt som ikke er en gjengivelse av virkeligheten.
Idealet blir dermed noe som ikke finnes. Litt sånn som idealet var i Egypternes storhets tid. Mange slaver som bar store stein for at det skulle bli slik for noen. Lite med mennesker flest å gjøre.
Det er ikke så lett å oppnå noe som IKKE finnes. Fort gjort å føle seg mislykket da.
OL på Lillehammer var kjempe gøy. Kaldt, seieren var vår, skikkelig stemning. Men det olympiske ideal kan også ses på som helsefarlig: Høyere, raskere, sterkere. Mer, mer, mer, fortere, fortere, vær sterk, sterk, lån, lån, lån, press på så det hvite i øya dine popper ut av skallen din.
Søvnproblemer, angst, depresjon, slitenhet kan være noen av resultatene. Enorme kostnader i lidelse og ikke minst penger. Milliarder av kroner.
Eller hva med de som har hatt alvorlig sykdom som for eksempel kreft. Noen har ikke de samme kreftene i kroppen som de hadde før sykdommen. De blir fortere sliten. De kjenner at de ikke er den de en gang var. Og de har så lyst til å bli med for fullt igjen. I allefall nå som de har overlevd å ha sett smerten og døden i hvitøyet i et år eller to.
For noen er det ikke alltid mulig å kjøre på som før.
Man kan bli lei seg av sånt. Og redselen etter en slik opplevelse kan jo sitte i en stund. Andre forteller at de klarer seg bra. Det er jeg utrolig glad for å høre. Vi er forskjellige.
Min interesse i forhold til det jeg skriver om blir mer og mer klar for meg.
Jeg vil vise at du alltid er med på ditt nivå.
Jeg vil utfordre og redefinere prestasjons og vellykkethets begrepet i kulturen.
Min hypotese er at begrepet prestasjon ofte kobles til toppidrett eller peak performance business?
Stemmer dette?
Uansett. Jeg vil at så mange som overhode mulig skal eie opplevelsen av å prestere.
Gleden ved å prestere er for alle.
Min mening er at det for en person som er utslitt av depresjon, søvnmangel, pågående cellegift kur, angst, stress, konflikter eller andre psykiske eller somatiske problemer, kan være en like imponerende prestasjon å skifte sengetøy som for verdens beste skiløper å vinne femmila i Holmenkollen.
Det er kanskje til og med noen ganger en større prestasjon?
Andre ganger er den virkelige prestasjonen å si nei. Jeg kan ikke, orker ikke, bør ikke. Jeg må hvile.
Noen ganger er det smarteste å si nei.
Det anti olympiske ideal: ”Lavere, saktere, ærligere” er den prestasjonen som er riktig i noen situasjoner.
Eller passe høyt, passe fart, passe sterk om du vil.
Tirsdag 12. november på Lykkehaven Cafe, klokken 1830-2030 vil jeg som Stand In for Jon Schau reflektere over prestasjonsbegrepet.
De som kommer vil få høre mer om hvorfor jeg kalte dette blogginnlegget for ”gleden er for alle”.
Jeg ønsker da så visst lykken til alle.
Men for meg er liksom glede litt mer innen rekkevidde. Nå og da.
”Lykkehaven Cafe” i Sandvika. Den er imidlertid lett og finne og alltid innen rekkevidde.
Prestasjoner, eller det å få til noe er som du vet ofte tett knyttet til opplevelsen av glede eller godfølelsen om du vil
Så dermed.
Hvis vi lager en annen forståelse av prestasjonsbegrepet så vil kanskje gleden være lettere tilgjengelig for de som trenger den aller mest.
Mitt mål er å lage et prestasjonsbegrep og et vellykkethets begrep med plass til flere.
Fordi: Gleden er for alle.
Ring Lykkehaven Cafe i Sandvika og meld deg på, 30 plasser, 200.- for billetten, servering på stedet.
Tirsdag 12. november klokken 1830 - 2030
Telefon: 67 54 00 00
Vel møtt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar