lørdag 22. februar 2014

Å bære en bør

Har du kjent den følelsen?
Opplevelsen av at du alene har ansvaret for at noe skal gå bra i en eller annen situasjon.
Går du på tå hev i et ekteskap eller er det du som er det barnet som sirlig manøvrerer seg gjennom minefeltet kalt middag og som nå er blitt så god på å ”sense” hva som skjer rundt bordet at du begynner å leve i den tro at siden du kan klare å forhindre eksplosjoner så er eksplosjonsforhindring nå ditt evige ansvar.
Da er du i så fall ikke alene.
Du er ikke alene om å være avhengig av å utvikle evnen til "peak performance sensitivity".
Du er ikke alene om å tro at de merkeligste ting er ditt ansvar. At det er ditt ansvar at barna har det gøy hele tiden. At det er ditt ansvar at vennene dine synes du er kul. At det er ditt ansvar at kjæresten din er blid om morningen.
At din venns måte å være i verden på er ditt ansvar.

xxx xxx xxx
Dine venners måte å være i verden på er ikke ditt ansvar.
Dine foreldres sinne er ikke ditt.
Det er ikke din byrde å bære!
Det er denne lære jeg vil gi deg med dette korte skriv.
Når du kjenner ansvaret klemme din frie og glade sjel flat.
Du eier ingen. Du eier kun deg selv.
Og møter du noen som har glemt dette enkle budskap.
Si det til dem: ”Du eier ingen. Du eier kun deg selv.”
Jeg er ikke motstander av å hjelpe et medmenneske. Det vet du.
Men når du kjenner at du ”må” bære en annen selv om du ikke vil, kan eller orker.
En som aldri bærer deg når du bærer din bør.
Er jeg bra nok?

Ikke ta fra denne muligheten til å få bære sin bør.
Se på situasjonen. Du kjenner den igjen. Din personlige rekord i det nuet kommer som følgesvenn av denne enkle setning inne i deg selv.
”Dette er ikke min byrde å bære!”

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar