torsdag 24. april 2014

Uansvarlig ansvarsfullhet

Den innledende historien nedenfor er omskrevet slik at den aldri kan identifiseres. Ikke av de som historien handler om. Ikke av noen. Kun dynamikken og poenget er ivaretatt.
xxx xxx xxx
Her om dagen møtte jeg et hyggelig menneske jeg ikke hadde sett på en stund.
Jeg kjenner ikke vedkommende så godt men det var hyggelig å si hei. Jeg spurte om han hadde sett en felles bekjent av oss i det siste. På det så svarte han: ”Nei, hun har jeg ikke sett siden butikken hennes gikk konkurs og hun lot meg, en ansatt klesselger stå igjen med alt. Regninger til leverandører, flytting, konkurs, inkasso. Masse rot.
Jeg måtte rydde opp i alt. Ikke har jeg sett henne på flere år og ikke vet jeg om jeg noen gang vil se henne heller”.
xxx xxx xxx
Det er for meg interessant å se hvordan noen mennesker alltid tar ansvar mens andre så å si aldri gjør det. Unnskyldningene for å fraskrive seg ansvaret er kreative, fantastiske og totalt uten forståelse og interesse for hvordan deres ansvarsløshet ødelegger for andre.
Imidlertid er unnskyldningene hos de som er ansvarskåte også like kreative, fantastiske og totalt uten forståelse for at den de tar ansvaret for faktisk ikke bryr seg. Den ansvarsfulle hjelper altså en som egentlig ikke bryr seg om de blir hjulpet eller ikke. De hjelper en som sover like godt om alt raser rundt dem.
Mens du sover dårlig ser det for meg ut til at det at det raser rundt den ansvarsløse gir næring til dennes viktige rolle som den urettmessig behandlede i samfunnet.
Det lukter svidd martyr når korstoget med ansvarsløse marsjerer gjennom gatene.
Det lukter imidlertid også svidd martyr når korstoget med ansvarskåte marsjerer gjennom gatene.
De ansvarskåte lever i den villfarelsen av at de gjør en forskjell.
Vel.
Du i historien over gjorde antakelig en forskjell for de som eide butikklokalet. Det ble nok enklere og raskere for dem å få leid ut på nytt samt at din ansvarsfullhet som deltaker i samfunnet gjorde at noen av leverandørene fikk varene sine levert tilbake og noen av regningene sine betalt i tide.
Det kan jo føre til at det ble mat på bordet et par dager for den lokale kles designeren og dennes familie.
Hvis det betyr noe?
Eller det førte til at du ikke fikk mat på bordet?
Hvis det betyr noe?
Det kan kanskje også være at det føltes godt for ditt urytmiske samspill med ditt eget til tider interne nådeløse samvittighets styre.
Selvfølgelig kan ansvarsløshet skyldes maktesløshet. Selvfølgelig kan dagens ansvarsløshet være fremtidens ansvarsfullhet.
Du skal imidlertid ikke se bort i fra at det er en mulighet for at du noen ganger gjør en Bjørnetjeneste for deg selv og for den som er den ansvarlige.
Noen ganger undrer jeg meg hvordan det hadde gått hvis ingen noen gang tok et ansvar som ikke var sitt?
Jeg snakker ikke her om å tåle så inderlig vel den faktiske urett som ikke rammer deg selv.
Slike situasjoner kan jo faktisk være ditt ansvar.
Jeg lurer bare på hva som ville skjedd hvis ingen noen gang tok ansvar som faktisk ikke var sitt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar