onsdag 21. mai 2014

Kjærlighetsmåten

Kjærlighetsmåten å være i verden på handler om å lære å møte seg selv og andre med kjærlighet.
Ubetinget kjærlighet.
Hva betyr det så å møte seg selv og andre med ubetinget kjærlighet i praksis?
For det første tror jeg det handler om å innse at en selv eller de andre man møter på sin vei ikke er dumme, slemme eller onde.
Du er kanskje vimsete eller glemsom. Kanskje du er sliten eller trist. Glad eller redd. Kanskje du sover dårlig og angrer på noe du har gjort. Kanskje du leser forsiden på en eller annen avis om vellykkede mennesker som har toppjobber, er pene, søkkrike og studerer ved siden av.
Kanskje du har hodet fullt av tanker og et hjerte som banker for ting du har tro på…
Kanskje du sammenligner deg med andre?
Kanskje du synes du er for tykk eller for tynn?
Kanskje du er ungdom og blir spurt om hva du skal bli når du blir stor?
Kanskje du irriterer deg over deg selv som ikke er fornøyd med tingene sånn som de er nå?
Det å møte seg selv med ubetinget kjærlighet handler om å se på det som beveger seg inni en og prøve å omfavne det. Ikke sette navnlapper på det. Hold rundt det. Som å legge et varmt teppe rundt et barn som fryser. Et varmt rødt teppe laget av ull.
”Jeg strever med mitt. Det er ikke alltid så lett å være seg selv på godt og vanskelig. Jeg skal prøve å ha det så godt som mulig i situasjonen slik den er”
Har du sett en nyfødt hest noen gang? Den strever for å komme seg på bena. De faller litt og vingler og vakler.
Alltid når jeg ser på en nyfødt hest så tenker jeg: Så tapper den er. Den prøver så godt den kan. Den er så tynn og fragil og slimete og vakker.
Jeg dømmer den aldri. Jeg tenker den er et under.
Og plutselig etter ganske kort stund så står den oppreist.
For noen av oss mennesker så tar det mye lengre tid å stå etter svik og fall.
Selvutvikling eller personlig vekst. Det å utvikle seg sånn at man tar bedre vare på seg selv. Det er prosesser som tar lang tid.
Det er ikke fordi du er dum.
Du er vakker og du gjør så godt du kan.
Du er et menneske og det er slik menneskets natur er.
Det å omfavne seg selv handler om å snakke om seg selv i verdige ordelag. Det å omfavne andre handler om å snakke om dem og tenke på dem i verdige ordelag.
Du har kanskje møtt mennesker på din vei som har gjort deg ting som har vært krevende å bære.
Du har kanskje vært sint, redd, lei deg og hevngjerrig.
xxx xxx xxx
Hevntanker, sinne eller selvforakt funker ikke for meg. Det har jeg prøvd.
Nå går jeg for forsoning.
Jeg går for kjærlighet, aksept og tilgivelse.
Jeg går kjærlighetsveien.
Folk er ikke onde i bunn og grunn. De gjør ting som man ikke liker eller kan akseptere.
Men folk er ikke onde innerst inne.
Spesielt tror jeg at frykt, manglende kjennskap til hverandre og opplevelse av utilstrekkelighet ligger til grunn for mye av de ikke så snille og merkelige tingene vi mennesker gjør.
Egentlig så er det som skjer, følgende:
”Jeg er så redd, jeg føler meg så utilstrekkelig at det eneste jeg makter å gjøre er å legge det negative på deg for i det hele tatt å mestre å være her”.
Du skal ikke akseptere urett. Du skal gå hvis det er det riktige.
Jeg gjentar: Du skal gå hvis det er det riktige.
Men for å komme deg videre skal du prøve å finne andre opphav enn pur ondskap mot deg for den urett som gjøres.
Og du skal prøve å tenke om deg selv og andre på en mer verdig og menneskeliggjørende måte.
Det kan være krevende fordi det noen ganger er stor og uopprettelig urett som er gjort.
Jeg vet ikke hvordan det er for deg men jeg tror på tilgivelse for å komme seg videre. Tilgivelse av seg selv og av andre.
Fordi vi er bare en vakker slimet skapning som prøver å stå på beina.

Dette er slik jeg ser det i dag,
kjærlighetsmåten å være i verden på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar