søndag 11. mai 2014

Om å løfte seg

I par-forhold når folk er uenige. Det handler ofte om det samme.
Om barna, om oppvasken, om seksualitet, om økonomi, om hvem som bidrar mest eller minst.
Om hvem som burde være ditt og om hvem som burde være datt.
Hun ser meg ikke. Han ser meg ikke.
Jeg blir ikke sett.
Du burde slanke deg.
Konkurranse pågår.
På jobben.
Sjefen min har dårlige prosesser for forankring. Jeg skal være bitter i årevis fordi jeg ble behandlet dårlig på jobben. Jeg ble forbigått. Sjefen min ser meg ikke.
Jeg blir ikke sett.
I verdenspolitikken.
Hele land som er sure på hverandre på grunn av små ting.
Hele land som er sure på hverandre på grunn av store fæle ting.
Finnes det egentlig land?
Jeg har så lyst til å løfte meg.
At vi løfter oss alle sammen.
Se opp i himmelen en stjerneklar natt. Himmelen er uendelig stor. Uavhengig av om det er en femte dimensjon der ute hvor sjelene lever eller ikke.
Uavhengig av om det er engler eller evidensbasert virkelighet som gjelder.
Se på himmelen en stjerneklar natt.
Den er stor. Den er ufattelig stor.
Og vakker.
Disse uenighetene vi mennesker driver på med her på jorden virker noe smålige og ute av kurs i sammenhengen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar