fredag 2. mai 2014

Ting i tiden

Jeg møter forskjellige mennesker på min vei. Noen forteller meg at de kan gå inn i et rom med for eksempel åtte mennesker for så å kjenne at to av dem har en uenighet. De kjenner spenning (tension) i rommet. Noen mennesker bruker fjær eller engler som viktige veiledere i hverdagen sin.
Michael og Rafael.
Eller engelen Vidar. Engelen for det tilbakeholdte ord.
Noen mennesker er mer opptatt av realisme. Kun det som vitenskapelig sett kan måles eller veies er det virkeligheten består av.
Noen sier at markedskreftene alltid kommer til å bestemme. ”Nå må snart folk forstå”, sier de. ”Det er markedskreftene som avgjør”.
”Avgjør hva da?”, sier noen.
”Det som blir kjøpt av andre?”, får de som svar.
”Hvorfor skal vi i det hele tatt kjøpe noe?”, sier noen da, og reflekterer over at lufta er for alle og at jorda egentlig også var det!
Hvorfor fødes vi i et mirakel for så å bli invitert inn i en konkurranse?
Alle som har sett en fødsel. Et lite menneske som fødes og plutselig begynner å lage lyd og bevege seg og strekke på de lille fingrene sine. Som viser velbehag og ubehag. Som drikker melk. Som har i seg et uendelig univers av følelser.
Uavhengig av om du er troende eller ikke. Det er da virkelig et mirakel.
Et lite menneske som fødes med muligheten til å kunne elske.
Som har evnen til å føle kjærlighet.
Som kan smake på alle nyanser av tilværelsen. Som har så små og nydelige fingre at jeg blir helt varm her jeg sitter å skriver.
Tenk deg hva vi mennesker egentlig kan bruke tiden vår til.
Så bruker vi det meste av livet vårt på å konkurrere. På skolen, om penger, om kunder.
Vi bruker mye av tiden vår på markedskreftene.
Og på å vinne sannheten.

Det er vinnere og tapere i en konkurranse.
Jeg vet ikke hva jeg skal tro eller si om de som for det meste snakker om tilgivelse og ubetinget kjærlighet. Naiv? Naiv super? Eller er det rett og slett den eller de som er kommet lengst i evolusjonen. 
Jeg vet ikke hva jeg skal tro eller si om hyperrealistene og lederne/ politikerne som vektlegger viktigheten av ”må”. Vi må nedbemanne i tusentall. Vi må tjene mer penger. Du må bli flink…? Er de gammeldagse nevrotikere som er utgått på dato og tviholder på sine ”teiger” eller er det de som har den gode innsikt i menneskenes natur og rett i at systemet vi har i dag tross alt er meget bedre enn det vi hadde ”under krigen”.
Jeg vet ikke helt.
Jeg synes imidlertid det er meget spennende å se på hvor forskjellig fokus vi mennesker har.
Kanskje en av mine oppgaver er å observere ting i tiden?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar