søndag 25. mai 2014

Vi er ikke fiender vi

Det var en gang Ahrimann, Spiritualis, Lucy Fiér og Espen Askeladd som sto ved siden av det siste hvilestedet til en av de mest kjente menneskene i verden.
Årsaken til at døden inntraff, sa Ahrimann, er at kroppen hadde blitt resistent mot penicilin. Uansett hvilken type penicilin vi prøvde så klarte det ikke å tilintetgjøre bakteriene.
Ingen av de andre metodene vi har i medisin i dag var heller til hjelp.
Hvil i fred, avsluttet Ahrimann.
Spiritualis tente på røkelse og slo lett på en klokke laget av messing. Kliiing, sa det.
Det er da vitterligen ikke slik jeg ser det. Døden inntraff fordi tiden var inne. Sjelen skulle videre og lengtet hjem til himmelen. Den lærdom som skulle erverves i dette livet er ervervet.
Medisin har intet med slikt at gjøre.
Kroppen vil til jorden og sjelen vil til himmelen, avsluttet Spiritualis.
Lucy Fiér som sto stille og hørte på samtalen, var opprevet av sorg og sinne på grunn av sitt tap.
Jeg skal melde dere, sa Lucy Fièr.
Loven skal gå dere i sømmene og straffe den som har handlet galt. Moderne medisin bygger på gammeldagse metoder. Det heler ingenting, det bare skjuler sykdommen bak tunge kjemikalier laget av pengesyke mennesker. Noen få pengesyke mennesker som styrer alt i hele verden.
Og vi andre er ikke annet enn slaver.
Bare vent Ahrimann. Og du Spiritualis: Jord og himmel og tiden er inne. For noe viss vass.
Dere skal stilles for retten og straffes for de feil dere har gjort.
Vi er ikke fiender vi, sa Espen Askeladd.
Vi ønsker bare friheten. Vi alle ønsker friheten. Jeg undrer meg om vi har mistet den av syne.
Hvor er egentlig friheten?
I helse, i penger, i makt eller berømmelse?
Eller i gleden?
Kanskje friheten ligger i gleden?
Eller kanskje friheten ligger i å ha kjærlighet for sine egne handlinger samtidig som man har respekt for viljen og grensene til de man møter på sin vei?
Ahrimann ville hjelpe med det Ahrimann tror på nå. Spiritualis ville hjelpe med det Spiritualis tror på nå. Lucy Fiér er lei seg, sint og alene.
La oss ta med oss det vi finner på vår vei og se om vi kan bruke det til noe

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar