tirsdag 4. november 2014

Varsling



Varsling er beskrevet i arbeidsmiljøloven som noe man skal gjøre hvis lederskap eller annet i en organisasjonskultur drives ulovlig eller i strid med Helse, Miljø og Sikkerhet og det som kort kan forklares som: Det skal være helsefremmende å være på jobb.

Det bør antakelig være helsefremmende å være en medborger i Norge generelt sett.

Det er intet fagfelt som interesserer meg mer enn mestring av press og stress.
Det er intet fagfelt jeg kan mer om enn mestring av press og stress.
Stressmestring er min fanesak.

Derfor er det viktig for meg å si det i klart språk.
Sitat: "Jeg er totalt motstander av alt som har med stressmestring å gjøre."

Jeg mener at ideen om stressmestring er en av de største kostnadsdriverne og helseproblemene i vårt moderne samfunn.

Stress: Altså kroppslig mobilisering på bakgrunn av individuell opplevelse av press.
Eller hjertebank, angst, depresjon, tankekjør, bekymring, anspente muskler, søvnløshet, behov for rus for å få slappe av, irritabilitet, impotens, utslett, kvalme, magesår, kanskje enkelte typer kreft og ikke minst opplevelsen av at du stanger fordi køen for FAEN I HELVETTE ikke går fort nok fremover. Stress…

Stress er ikke noe som skal mestres. Stress er absolutt ikke noe som skal tåles.
Stress er noe som skal fjernes.

Pressmestring. Altså mestring av press uten aktivering av stress. Det er en smartere tilnærming. Det er en profesjonell tilnærming. Det er en vi er mennesker tilnærming (desverre ?) Hør etter folkens. Det er tross alt 2014.

Jeg har ikke tro på at veien til glede nødvendigvis må gå gjennom smerte eller mestring av smerte (stressmestring).
Jeg tror veien til glede går gjennom glede.

Jeg utfordrer meg selv når jeg gjør mine ting.
Jeg mestrer og tåler garantert litt stress nå og da.
En politimann eller en soldat må kunne gjøre ting selv om blodpumpa slår så det rister i bakken.

Men at stressmestring kjøres fram som et av bærebjelkene i god mentalhygiene, og prestasjon i arbeidsliv og skole.

Stress i vei idioter. I graven kan du hvile.

Det er en feil i kulturen.
Jeg er nødt til å si i fra.

Dette blogginnlegget er å anse som en varsling.

Jeg varsler fordi stressmestring er prestasjons og innovasjons ødeleggende.
Jeg varsler fordi stressmestring er folkehelseskadelig. Infarkt. Psykiske lidelser. Muskel skjelletplager. Mage tarm plager. Slitenhet. Rus. Hallo…
Jeg varsler fordi ideen om at man burde tåle stress er ekstremt kostnadsdrivende.

Menneskenes evne til å aktivere stress handler om en kroppslig mobilisering.

En mobilisering ikke for å mestre mobiliseringen (stresset) men for å fjerne presset som utløser mobiliseringen. (Fight or flight).




21 kommentarer:

  1. Fantastisk bra! Jeg stresser veldig lite, tåler ikke stress. Max er å få ungene på skolen, ellers vil jeg bare kose meg, gjøre interessante ting, hjelpe familien og ta minst mulig vakter, to vakter i uka er det fint mulig å leve på, da får jeg tid til å lage sunn og god mat fra bunnen og meditere leeenge hver kveld:-)

    SvarSlett
  2. Hvorfor skal man jobbe mer enn nødvendig, det er ikke jobbe som eier deg eller tiden din,...men deg selv !

    SvarSlett
  3. Nei det er ikke riktig at man kan hvile i graven. Ditt åndelige legeme forlater kroppen din før du kommer i jorda eller kremeres og vil gå over " til den andre siden" eller himmelriket om du vil.
    Der vil det være nye oppgaver som venter deg, og noe hvilepause blir det ikke.

    SvarSlett
  4. Fint innlegg:) men stress er nok endel av livet for noen av oss!

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  6. Dette var interessant lesning! Og et snillt innlegg for dem som plages av stress. Jeg måtte tenke meg litt om her om jeg er enig med deg eller ikke. Stressmestring har nok hjulpet meg framover og til bedre livskvalitet. Jeg har en ekstrajobb ved siden av jobben min. Jeg har nok nyttet verktøy for stressmestring for at det skulle gå fint. Så har det gitt meg bedre økonomi. Min datter og jeg har kunnet reise på ferie og jeg slipper gå i dagligvarebutikken og regne oppe i hodet for hver vare jeg putter oppi handlevogna siste uken før lønn. Jeg holder på med videreutdanning. Det gir lykke å oppleve mestring ved å ha klart 5 eksamner og 60 vektall hittil. kanskje jeg klarer komme meg gjennom en masteroppgave også. Jeg er et forbilde for min datter også ved å stå på ifht videreutdanning i voksen alder. Jeg hadde ikke klart dette uten å ha lært verktøy for stressmestring. Det farlige ved stress slik jeg forstår det er bl.a. økende produksjon av kortisol, som gjør oss syke og svekker imunsystemet. Jeg har fått er rikere liv ved å lære stressmestring. Du vil heller fjerne stress. Men, dersom du lærer deg å tåle mer stress, så er det også en måte å fjerne stress på. Det stresser meg ikke lenger å ha en ekstrajobb ved siden av jobben. Det er berikende. Men, jeg har jobbet med å endre fokus fra stress til berikelse. Det er sporer i hjernen som kan endres gjennoom at vi jobber bevisst med hva vi tåler av stress og hva vi opplever som stress. Terskelen vår er forskjellig. Men, jeg er enig med deg i at det er ikke alt stress vi skal tåle eller lære å mestre. Det skal ikke drives rovdrift på personalet ifht arbeidsoppgaver. Vi skal bli stresset i møte med et farlig dyr e.l. annen farlig situasjon. Noen ganger skal kroppen vår reagere med "fight or flight"! Det er nok det du mener vil jeg tro. - at samfunnet i dag til tider krever for mye av oss med sn effektivisering og konkurranse. Stressmestring for å tåle urimelige krav er ikke til det gode. Der kan jeg være enig med deg i at stressmestring er en uting og at stresset heller må fjernes! ;-)

    SvarSlett
  7. Eg likar grublinga di - og eg tek til meg varslinga di! Du fekk meg til å tenke, etter eit litt annleis innspel. BRA! Reknar med dette var i tråd med intensjonen i blogginnlegget ditt. Takk.

    SvarSlett
  8. Flott. Takk for nyanseringer. Selvsagt. Jeg forstår at livet kan bestå av perioder og rammer med stress og det å måtte tåle. Jeg synes det er til inspirasjon å kjempe for å lage en god situasjon for seg og sine. Jeg driver med pedagogikk. Vi skal ta på alvor kroppen som "snakker" til oss. Stress er kroppen som sier i fra at nå er det er mye belastning på gang. Da bør man prøve å gjøre noe for enten å endre belastningen eller finne måter å være i belastningen slik at stressreaksjonene avtar. Alle mennesker har en tålegrense. Det kan være klokt å stoppe (hvis man kan påvirke) før den nås. Jeg kommer helt sikkert til å skrive mer om dette en annen gang. Lykke til med mestring av belastning uten aktivering av stress. Lykke til med å fokusere på berikelsen innsatsen gir. Gleden ved en slik fokus kan handle om at det blir glede å stå på og ikke stress. Dessuten, Hvis man får hvilt seg mellom slagene så går dette fint. Jeg synes det som beskrives her er godt gjort. Mitt poeng er bare: Det å leve i for lange perioder med å presse seg selv (av forskjellige grunner) til å tåle høy stressaktivering anbefales ikke.

    SvarSlett
  9. Beklager alle "trykkleifer" i kommentaren min over. Takk for tilbakemelding og fine ord. :-) Høres ut som om vi egentlig er enige! ;-) Tror jeg må følge litt med på bloggen din. Hverdagsgrubling liker jeg. :-)

    SvarSlett
  10. Hvordan jeg har taklet mitt stress? Joda, som pensjonist måtte jeg dirigere stresset mitt inn mot kreativitet, så i en alder av 73 år her jeg skrevet to romaner.

    Så folkens, bruk av dine andre (skjulte) ressurser!

    SvarSlett
  11. Kjempeflott skrevet om stress Egil Arne, etter snart ført i år i arbeidslivet, trodde jeg at jeg skulle klare å ikke måtte stresse=mestre stresset som man får i forskjellige yrker f.eks salgs-yrke som jeg har vært en del av de siste 14 år. Men etter en del grubling har jeg funnet ut at det å ta hverdagen ned til mitt tempo, så føles det noen dager veldig bra.Andre dager går det hurra meg rundt.Men på en arbeidsplass så må "alle" i prinsipp være enige i og hjelpe hverandre for at dette skal kunne gå knirkefritt . Og da er det dialog om hvordan vi har det i løpet av dagen som kan avhjelpe dette. Har jobbet i NSB en gang i tiden der var vi veldig flinke til å ta 5 min og en pust i bakken etter god oppfordring fra arbeidsleder. Var selv og arbeidsleder i ung alder (23 år) selv om vi sto på så var alltid små-pauser der hele tiden for å avhjelpe hardt fysisk arbeid, samt et rolig tempo. I dag er mange ledere veldig opphengt i at det kun er økonomi det handler om derfor presser de sine ansatte på mange forskjellige måter. De glemmer faktisk at vi er mennesker som dem selv og trenger små-pauser for å klare dagen uten å måtte stupe rett på sofaen når man kommer hjem. Vi har selvsagt og Arb.milj.loven med sine paragrafer som sier at hver en arbeidstager har rett til å gjøre jobben i sitt tempo og etter evne. Hverdags-stresset som mange foreldre har fordi de kansje har mange barn med sine hobbyer og treninger,sine egne ting å gjøre middag,vask,hage ,opp-pussing.Å løse dette stresset tror jeg at man må kansje la barna bare ha en hobby/trening s økt i uka pr barn til de er så selvstendige at de kan ta seg ut selv samt at et mor -far hjelper hverandre om de oppgaver som skal gjøres.

    SvarSlett
  12. Koselig at du er innpå Ove. Jeg trente sammen med deg den gangen du jobbet i NSB. Takk for gode refleksjoner. Vi treffes vel en gang hvis du bor i Etnedal fortsatt ?

    SvarSlett
  13. Flott skrevet, stress må vekk! Men jeg foretrekker å kalle det stresshåndtering - viktig å håndtere stress ringte, har ikke noe med mestring å gjøre! Noen vet ikke forskjell på stress eller hektisk, men konstant hektisk hverdag går over i stress! Så å lære og håndtere stress krever lærdom om hva det er, hva skjer og hvordan finne gode og riktige måter å håndtere reaksjonene eller alle helst forebygge! Jeg skal jammen følge bloggen din også, for stresshåndtering er noe jeg også interesserer meg for!

    SvarSlett
  14. håndtere stress...riktig (ikke ringte)

    SvarSlett
  15. Innleggets klokkeslett er feil - ble lagt ut 14:21 ��

    SvarSlett
  16. Vi mennesker har ulik tålegrense for når press blir stress og stress er ikke et fenomen som er forbeholdt oss voksne. Noen barn som utsettes for gjentatte fysiske, psykiske og/ eller seksuelle overgrep i oppveksten lever med et konstant indre stress. Spesielt dersom overgrepene påføres av noen i nær relasjon til barnet. Mens andre av disse barna har derimot en slags "avknapp" når faren ikke er overhengende og har hvileskjær mellom krenkelsene. Som voksne arbeidstakere tåler de trolig mindre press, enn de fleste, og kan ha høyere sykefravær enn snittet. Førstnevnte gruppe barn utvikler gjerne PTSD, Posttraumatisk stresslidelse, med stor fare for at lidelsen blir kronisk og kompleks. En av tre barn som misbrukes seksuelt utvikler PTSD. Med tanke på at ca. 14 % av jentene og 7 % av guttene utsettes for denne typen krenkelser, så er dette en anselig mengde mennesker. Vi som av ulike årsaker havner i denne gruppen, ender ofte opp i statistikk som omhandler, rus, psykiatri, uførhet, suicidalitet, kriminalitet... Problemet vårt er at vi trenger traumebearbeidelse, mens behandlingstilbudet i stor grad er opptatt av å rette opp tankefeil, jfr. kognitiv terapi. Fight-or-flight modusen vi befinner oss i ligger utenfor rekkevidde av den kognitive delen av hjernen og er dessuten ingen tankefeil, men en logisk konsekvens av traumer vi har blitt påført. Siden våre påførte skader ikke lar seg reparere kun kognitivt, blir mange av oss etter hvert betegnet som behandlingsresistente. Altså, at det er oss det er noe galt med. Det finnes forskning og klinisk erfaring som viser hva slags behandling vi trenger, men den koster for mye og er relativt tidkrevende. Lag på lag med traumer og stress, tar tid. Derfor så hjertens enig med deg i det at stressmestring er et elendig utgangspunkt. Får man ikke gjort noe med opphavet til stress, er vi like langt. Og pålegges mennesker med kroniske stresslidelser å mestre stresset sitt uten at den kroppslige og refleksive beredskapen vies oppmerksomhet, så blir dette kravet nok et tapsprosjekt. Som barn prøvde vi å mestre krenkelsene, som voksne blir vi bedt om å mestre stressreaksjonene dette har utløst. Det er som å utstyre en bilmekaniker med kjevle og slikkepott og forvente at vedkommende klarer å utføre jobben sin.

    SvarSlett
  17. Jeg mener du setter fingeren på noe viktig, på noe som preger galskapen i dag i det hele tatt. Vi skal alle være så maktende, så mestrende. Jeg kjenner ikke problemet med mestringstanken hva gjelder stress, men jeg har møtt holdningen på en annen måte i psykiatrien. Jeg tvangsbehandles med invalidiserende medikamenter, medikamenter som fjerner tiltakslyst og styrke. Men så kritiseres jeg for ikke å holde meg i form. Det er faktisk ondskap slik å forholde seg til et stakkars menneske. Men det er nok en alminnelig holdning det grunner i, hvor det å være på topp og hele tiden makte ansees for å være bra. Man skal sloss, og overvinne. Jeg er opptatt av å sette ord på denne idiotien selv, men langs et annet spor enn deg. Jeg tenker på det å være kristen. Det er helt klart at den den ekte, den milde og saktmodige, kristne har dårlige kår i dag.

    SvarSlett
  18. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett