mandag 8. desember 2014

Hva har vi egentlig å tilby


Hei

Dette er en alvorlig blogg. Jeg håper den har "Kraft og håp til de som trenger det"

Men det er en alvorlig ment helsepolitsisk blogg. Så hvis du ikke trenger det i dag.

Hvis du trenger å le eller slappe av i dag så fortjener du det. 

Ikke les dette
Ikke les dette
Ikke les dette

xxx xxx xxx 
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx


Noen mennesker sliter med traumer. Ekstreme hendelser i krigssituasjoner som soldat i Afganistan eller Libanon eller fryktinngytende minner etter vold i hjemmet eller kvalmende opplevelser med seksuelle overgrep.

Ekle minner og smaker som gulper seg opp dag ut og dag inn. Gutter og jenter som prøver å kaste opp de ekleste smaker som vender tilbake.

Påtrengende minner som ser ut eller kjennes ut som det vonde skjer igjen. Igjen og igjen.
Minner som man egentlig ikke ønsker skal være der.

Den unge soldaten som dro på eventyr til Libanon eller Afganistan. Som var nøye selektert men som allikevel så ting eller var med på ting som han eller hun ikke tålte.

Eller ungdommen som ble prøvd drept på en fest.
Han kan slite med en del sinne eller frykt senere i livet. Små situasjoner som har en millimeter med likhet i forhold til hendelsen kan gi opplevelsen av «retraumatisering» og føre til en ekstrem aktivering i tide og utide. For eksempel oppfarende sinne eller alvorlig tristhet ute av kontroll. Post Traumatisk Stress.

Det er forskjellig hva man tåler av press og inntrykk. Seksuelle overgrep gir ofte ekstreme psykiske plager gjennom mange, mange år. Det går an å reise seg og komme seg videre etter overgrep og seksuell utnyttelse. Det går an. Jeg har sett det flere ganger. 

Men til overgriperen: Du ødelegger store deler av et menneskes liv ved å ikke respektere et nei eller utnytte eller lure et menneske i en sårbar situasjon.

Mange blir bedre ved PTSD eller andre psykiske plager eller livskriser. Ikke mist håpet. Det er mange muligheter for hjelp. Kom igjen. Prøv å ikke gi deg. Ting blir bedre.

Andre har ingen klare traumer, der og da skjedde det vanskelige, å definere seg frem til men hører allikevel skremmende stemmer i sitt indre eller skjærer seg til blods på grunn av den indre smerten som trykker på.

Arv og miljø er den komplekse årsak til psykiske lidelser og tålegrense for press.

Omverdenen. De som ikke har prøvd å ha det jævlig aner ikke hva det er.
De aner ikke hva det er å ha det jævlig.
De har ingen mulighet til å vite hva indre smerte eller det som kalles psykiske problemer er.

Jeg hevder at det ikke går an å lese seg til hva det å ha det jævlig er.

Empati er viktig. Profesjonell og menneskelig empati.

Om helvete som er beskrevet som rene «psykiske problemer» bare er psykisk det er jeg ikke sikker på lenger..

Noen reagerer så kraftig både positivt og negativt på hvilken mat eller drikke de tar inn at det er en faktor man bør reflektere over.

Økt puls, angst eller opplevelse av tristhet påvirket av kosthold gjør at man kan reflektere over om mye av det som kalles psykiske plager i dag egentlig er noe annet ?

At det er litt sånn som pollen allergi på en måte. Eller nøtteallergi?
Du har det greit men når det er pollen sesong eller du spiser noe med nøtter i eller spor av nøtter så får du anafylaktisk sjokk.

Jeg kan ingenting om dette. Jeg hevder ikke å vite noe som helst. Jeg bruker kun ytringsfriheten til å gruble over relasjonen mellom mat og psykisk helse.

Jeg erfarer selv og jeg blir forklart av den ene og den andre at de opplever at det de tar inn påvirker deres psykiske helse. En venn av meg sa her om dagen. Jeg får negative tanker når jeg spiser mye godteri (sukker og sikkert mye e stoffer). I litteratur om høysensitive reflekteres det over om mennesker med slike supersanser reagerer kraftigere på sukker enn andre.

Andre snakker om fylleangst dagen derpå.

Det er også en kjent bivirkning ved inntak av for eksempel sovemedisin at man kan bli depressiv til litt ut på dagen etter medisinert nattesøvn.

Altså depresjonsopplevelsen etter en natt med medisindrevet søvn er et resultat av det man har spist. (Det man har spist er sovemedisin.)

Jeg anbefaler så absolutt sovemedisin til mennesker som sliter med kroniske søvnplager. Jeg sier bare at hvis en medisin gir ubehagelige bivirkninger så prøv en annen. Dessuten sier jeg at det du spiser, om det er tabletter eller fleinsopp så er det verdt å reflektere over om det kan påvirke hvordan du har det?

Dessuten vil jeg understreke at det finnes en rekke psykologiske metoder som kan hjelpe til med søvnproblemer og annet.

Noen mennesker bruker alkohol eller hasj for å lindre sitt indre helvete.
Når jeg ser på forskning omkring effekten av medisiner og terapi og ellers bivirkningene av medisiner så kan jeg godt forstå dem.

Jeg anbefaler så absolutt ikke rus. Men jeg kan godt forstå folk som ruser seg.

Noen får ro av sitt ekstreme indre smertetrykk første gang da de var uheldig og fikk tak i heroin.
Jeg anbefaler det ikke. Selvsagt.

Rus som selvmedisinerings tiltak er som å tisse i buksa hvis man fryser i minus tretti på fjellet en kald vinterdag. Du blir varm noen få minutter men så blir det bare verre. Alf Prøysen som hadde vært hundre år i år har beskrevet fenomenet godt synes jeg i den jenta med fyrstikkene historien.

Hasj, alkohol og andre drugs kan gi en kortvarig indre ro. Noen timer. Men så blir det verre. Noen tåler de "mildere" stoffene bedre. Noen tåler de dårlig og får psykoser. Andre får ekstrem angst når rusen går ut. Og depresjon. Folk får mer angstbivirkning av hasj i dag enn før. Det er hevdet å være fordi hasj har endret kjemiske struktur og gir mer angst som bivirkning når rusen går ut.

Noen lever et liv som sirkler rundt det å få tak i rus og ruse seg. Noen kommer og ber om hjelp for å komme seg ut av det de opplever er et kjedelig innestengt liv. Noen har et helvete med rusen og det den bringer med seg av dritt.

Gå å få hjelp nå. Hvis du er moden. Kom deg ut av det nå. Det finnes bedre måter å roe ned smertehelvetet ditt på .At du har det vondt det vet jeg. Det finnes smartere måter å få det bedre på. Antakelig. Er du moden. Kom deg ut av det nå. Start hos fastlegen.

Jeg kan forstå dem som skaffer seg litt fred med «drugs». Men jeg anbefaler det ikke.

Hvis du ikke forstår dem så prøv å trekke tenner eller borre rotfylling med bedøvelse som ikke virker, som du blir ekstremt zombie av, som du mister seksualitetsdriften av og som du legger på deg 20 kg av. Prøv å borre rotfylling eller trekke en betennelsesinfisert stortå negl uten bedøvelse med en gladkristen tannlege eller krirug med den jævlige rive ut tåneglsaksa som han kjører inn under neglen din og røsker den ut. Uten bedøvelse. Som sier når du skriker av smerte. «Du må tenke positivt.»

Smerte er reelt.

Hva har vi egentlig å tilby?

Medisiner som hjelper for ca. 50 prosent. Medisiner som bygger på ideer fra femti og sytti tallet.
Hva er dette for noe. Bare mindre giftige måter å påvirke serotonin, dopamin og noradrenalin på?

Finn på noe nytt!!!

Våre terapi former gir varig hjelp til ca. 50%.

Noen av mine kolleger blir kanskje litt provosert når de leser dette. Det må jeg bare respektere.
Om tallene på effekt og mine refleksjoner om medisiner er helt korrekt det strides de lærde om.

Det eneste jeg vet er at vi ikke har noe som hjelper alle.

Ellers så hadde ikke så mange som er på NAV slitt med «psykiske problemer» et helt liv.
Ikke sant.

«Hva har vi egentlig å tilby annet enn varme omslag og lindring i en rekke tilfeller».

Ønsket mitt er ikke å gjøre mine kolleger sinte. Jeg elsker faget og jobben og er stolt yrket og kolleger jeg vet at det gjøres ekstremt mye godt og krevende arbeid.

Ønsket mitt er å utfordre oss til å komme med noe mer proaktivt og grenseprengende nytt.
Noen forbanner elektrosjokk opp og ned i mente.
Jeg tenker at elektrosjokk var noe noen hjelpere med et fortvilet men godt hjerte prøvde en gang for å hjelpe noen. For i det hele tatt å kunne tilby noe til den som var dypt deprimert på sitt åttende år.
Jeg vet ikke nok om ECT. Kanskje det er forferdelig. Jeg vet imidlertid at flere får endret sitt liv med det. Vedlikeholdsbehandling i form av ECT en gang i måneden. Inn og ut på fire timer. Jeg kan ikke ha møte før etter lunsj i dag. Jeg er opptatt før lunsj med noe privat. Angstfri og vanlig stemningsleie fram til neste gang. Kanskje de blir rare tre år før de egentlig vill blitt det. Kanskje ikke. I så fall, hvis det hjelper i tyve år. Er det ikke da verdt det?

Noen hjelper det ikke for. Jeg vet ikke nok om ECT. Vi vet ikke nok. Hjelpere prøver å hjelpe.

Jeg vet bare at vi trenger noe mer å tilby en rekke mennesker. Vi trenger nye ting.
Folk har et helvete.
Og det er ingen akademisk øvelse.
Helvete er helvete. Ferdig med det.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Forslag til "nye" ting

En ny ting er økt respekt for smerten mennesker det gjelder bærer på.
Det jobbes det mye med og det kan bli bedre.

Enn annen måte er å jobbe mer folkehelse på kulturnivå. (Få nå slutt på denne ta deg sammen og tål stress ideen som raserer samfunnet vårt)

Videre trenger vi nye banebrytende terapiformer. Nye grensesprengende medisiner med totalt nye perspektiver på virkningsmekanismer og bivirkningsprofil og ikke minst.

Vi trenger proaktiv forsking på sammenhengen mellom «nervegass sprøytet» mat og mat generelt sett i forhold til psykisk helse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar