onsdag 3. desember 2014

Jenny



Som mange som har vært på mine foredrag kjenner til så har jeg sett filmen Forrest Gump langt over 300 ganger. Sånn kan det gå når man ikke sover særlig mye over en periode på noen tusen netter.
Det var å se på Walker Texas Ranger med Chuck Norris på TV 3 til sånn 2-3 tiden om natten og så var det å se Forrest Gump. Jeg har slitt ut mange Forest Gump DVD’er og VHS’er.

Dette er ganske lenge siden. Nå ser jeg Forrest Gump kanskje bare en gang i året, og husker fortsatt en del av dialogene. Jeg har aldri gjort noe poeng ut av å "lære" meg filmen.
Den gjorde meg godt og kunne på en god natt gi meg et par timer søvn.

Når det gjelder Walker Texas Ranger med Chuck Norris så er det viktig å understreke at Chuck Norris er verdens tøffeste mann. En gang ble Chuck Norris bitt av en kobra slange. Etter 5 døgn med sterke smerter og krampeaktig lidelse - Så døde kobraslangen.

Å stå på bena etter noen tusen døgn på rad med ekstremt underskudd med søvn er også for tøffinger.
Jeg har imidlertid ikke blitt bitt av en kobraslange enda så jeg vet ikke hva som skjer da.

Forrest Gump sin store kjærlighet i filmen var Jenny. Hun hadde hatt sitt å slite med i livet i og med sin alkoholiserte og antakelig overgripende far.



Jenny var i mange år preget av et rastløst liv med rus og ønsker om å dø.

Jenny slet med sitt. Hun var et nydelig menneske og hun var bestevennen til Forrest.

Jeg blir rørt når jeg skriver dette her og nå....

Husker dere scenen hvor Forrest Gump holder tale etter Vietnamkrigen ved National Mall and Washington Memorial Park. Der møtes Jenny og Forrest igjen ute i vannet på bildet over.

Uansett hvor mye Jenny ble kastet rundt i sitt liv drevet av indre helvete og kvalmende minner så var hun bestevennen til Forrest.

Hun var Forrest Gump sin livs kjærlighet. De var hverandres livs kjærlighet.

Det gjør meg vondt å tenke på hvor mange som på en måte kastes veggimellom og tynes til det ytterste i sitt eget liv drevet av krefter i seg selv de og vi medmennesker ikke forstår særlig mye av.

Det gjør meg vondt de gangene jeg hører at nære medmennesker til mennesker som sliter med sitt sitter på sine ignorante høye moralske hester med forakt i stemmen og ber folk skjerpe seg.

Noen ganger forstår jeg.
Alle har vel en grense.

Jenny er et utrolig fint navn synes jeg.

Jenny.

Jeg så på frokost TV i går. Jenny Skavlan var på besøk. Hun driver og syr om. Nå har hun laget en julekalender hvor hun styler en svart skjorte på 24 måter inn mot jul. I går hadde hun et rødt belte til.

«Slapp av, jeg får vasket skjorten sa hun litt sånn avfeiende til programleder. Slapp av med det», sa hun og snakket sitt budskap som foruten om sying er:

«Jeg synes tiden er inne for at vi skal prøve å fokusere mer på det vi har…»

For meg er det helt klart at hvis en svart skjorte skal være «ny» 24 dager på rad uten å kjøpe noe nytt så må man fokusere på det man har i skuffer og skap for at det skal funke.

Jenny er et fint navn. Bubba Gump båtene heter Jenny.


Jeg gjentar setningen.

«Jeg synes tiden er inne for å fokusere mer på det vi har…»

Smak på den.

Den er mye større enn den ser ut til ved førstegangs lesing.

"Fokusere mer på det vi har."
"Fokusere mer på den vi er."
"Fokusere mer på der vi er."

Run Forrest, run.

Sånn redder Forrest seg ut av en rekke situasjoner. Sånn ble Forrest en meget dyktig amerikansk fotballspiller.

Run Forrest. Ruuun

Budskapet til Jenny Skavlan er stikk motsatt, opplever jeg.

Slutt å løp. Gå saktere.

Det var godt for Forrest å løpe. (I just felt like running). Han løp og løp. Han løp seg ferdig. Hvis det er å løpe du trenger. Så løp kjære deg. Løp som et helvete.

Men mens du løper.
Mens du driver din egen hissige jakt etter ro.
Hvis det er det du gjør.

Smak på setningen.

Smak på den som noen smaker på en god vin eller på frisk rennende vann i en kald høstbekk.

Smak på setningen: 

«Jeg synes tiden er inne for å fokusere mer på det vi har.»

Det er veldig mange ting du løper fra som det kanskje er bedre å sitte sammen med for på den måten å prøve å prosessere det i gjennom kroppen.

Det er veldig mange ting du løper etter som du aldri kommer til å klare å ta igjen.

Mer, mer, mer er et mål det ikke går an å komme fram til.

Noen liker å drive en indre reise.

Noen søker etter fred med seg selv.

Romantisk ja vel.
Men det er de.

Man får fokusere på det man har.

På den man er.

Som jeg prøver å fokusere på den jeg er.

Og på å "style" det på forskjellige måter noen tusen dager til.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Markedsføring av boken Løven Leo:

Jeg har skrevet boken Løven Leo, En bok om menn makt og lederskap.

En bok om å vokse som menneske.

En bok å lese for menn eller kvinner som synes det er spennende å se fra en manns perspektiv.

Mer om Løven Leo - Trykk her




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar