tirsdag 9. desember 2014

Kjærlighetshandling


Har du sett filmen Frost? En animasjonsfilm som jeg så nylig om to søstre. Den ene søsteren hadde kulde som kom ut av hendene hennes. Kulden var livsfarlig for den andre søsteren fordi hun frøs til is. Søstrene elsket hverandre som søstre gjør. Lillesøsteren reddes flere ganger i filmen av småfolk/ troll.

Ved en situasjon i filmen får lillesøsteren frost i hjertet sitt ved et uhell fra sin søsters isende hender.
Lillesøsteren er dermed i ferd med å dø.

Søsteren med ishendene forakter seg selv og rømmer. Hun kan ikke redde sin søster. Hun må gjemme seg et sted hun ikke kan skade noen.

Det eneste som kan redde søsteren er en kjærlighetshandling.
For eksempel et kyss fra han hun elsker.

Filmen er en nydelig liten historie om kjærlighet.
Vi lures trill rundt og filmen viser fram kjærlighet fra og til på en måte vi kanskje ikke hadde forventet.

Kjærlighet er en magisk og menneskelig kraft.

En gang meglet jeg i en konflikt som var fastlåst. Det var, la oss si 3 kvinner om kranglet med hverandre. To mot en. Konflikten hadde pågått i 4 år og det var stygt det de gjorde mot hverandre. Utfrysinger. Forandring på lønnsinnrapportering så den ene fikk mindre lønn utbetalt. Gjemme matpakken, høylytt skriking til hverandre, mistrivsel, søvnproblemer, sykemeldinger osv. Voksne kvinner som var skikkelig sinte på hverandre.

Jeg husker et meglingsmøte hvor jeg satt litt fortvilet som megler uten å helt vite hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde liksom prøvd alt jeg hadde tilgjengelig. Situasjonen var fastlåst.

Så fikk jeg en lysende ide.

De skal få muligheten til å se hverandre i øynene, tenkte jeg. Det hadde jeg hørt om på et foredrag en gang. Folk fikk gjensidig respekt av å se hverandre dypt inn i øynene.

Jeg arrangerte det hele:

«Vi skal nå se hverandre i øynene. Når vi ser hverandre i øynene så skal vi tenke. Hva er hennes gleder, hva er hennes sorger og hva er drømmene i hennes liv»

Alle så hverandre i øynene i ca, tre minutter hver.

Når de satt og så hverandre i øynene så husker jeg at jeg tenkte med tilhørende og munter usikkerhets følelse: «Mister jeg ikke denne kunden nå, så mister jeg den aldri»

Etter en stund med rullering slik at alle fikk sett hverandre stille i øynene, så snakket vi sammen.

Vi snakket om hverandres gleder, sorger og drømmer. Den ene om den andre. Den andre om den ene og med utfylling fra den som ble snakket om. 

Gleder, sorger og drømmer.

Det var så utrolig sterkt. Vi gråt litt alle sammen der hjertene våre banket for hverandre.

«Den ene kvinnen slet i livet som alenemamma for et alvorlig sykt barn. Andre slet med syke foreldre og en slet med selvbildet.»

Det var akkurat som om alle forsto vi bare var mennesker.

Bak øynene var det et menneske.
Den de kranglet med var et menneske.
Et menneske. Et helt vanlig sterkt og sårbart menneske.
Et menneske med gleder og sorger.
Et menneske med drømmer.

Kvinnene fortalte om drømmer der framme som ikke var så store materielt sett.
Men som var uendelig store som menneske.
De drømte om å ha det litt lettere i sin hverdag.
De drømte om kjærlighet og vennskap i sine liv.
De drømte om å ha det bra.

3 måneder senere så var vi ute og spiste lunsj for å markere avslutningen på prosessen.
Det var så fint. De var så gode venner. Det var en fantastisk gjeng. Jeg følte meg rik som fikk spise lunsj sammen med dem. Jeg følte meg rik som fikk oppleve dette.

Erfaringen har satt fine spor i meg.

Vi sto utenfor spisestedet etter lunsjen. Noen røkte og vi slappet av.
De sto og lo og bablet.
Den ene kvinnen sa til meg så alle hørte det.

"Tenk så gode venner vi er nå.
Tenk som vi har kranglet i mange år.
Alt det vonde er borte.


Så deilig det er å ha det bra på jobben.

Det er det eneste jeg vil her i livet.

Jeg vil ha det bra."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar