søndag 14. desember 2014

Rock'n Roll



Hvis det er av interesse så kommer mitt neste blogginnlegg på julaften.

Jeg har tenkt en stund på det blogginnlegget og det er en slags julegave her på Psykogrubbel. En oppbyggende julegave håper jeg. Legges ut om morningen 24 desember.

Jeg skal ha bloggepause frem til da.

Takk til alle lesere. Det har vært et lite eventyr for meg dette. Bloggen min passerer i disse dager 100 000 sidevisninger. Enten har en person vært her inne 100 000 ganger eller så har 100 000 vært her en gang. Sannheten ligger vel et eller annet sted imellom.

100 000. Det er mange det og det er klart det er til inspirasjon for skriving.
Hvis noen lurer. Jeg formelig elsker å skrive. Det å være inne i min egen fantasiverden som surrer og går i de fleste retninger er både krevende og gøyalt.

Det er spennende å sette seg ned ved PC’n om morgenen med kaffekoppen og litt mat for å se hva som kommer ut av mine fingre.

En film, nyhetene, forsiden på en avis, et møte med et menneske dagen før, familie, en sms, venner som sliter, klienter, venner som er glade, mitt eget liv og min egen fantasi.

Det er mye som inspirerer til formuleringer hver eneste dag. Jeg skriver kun på overskudd. Det er aldri slitsomt å skrive. Det er bare gøy. De dagene det er slitsomt så skriver jeg ikke.

100 000 sidevisninger. Blogginnlegget «Varsling» som handler om Pressmestring og er et kampskriv mot "stressmestring" og "du kan alltid bli bedre idealene" som herjer landet, er selvspredende og alene lest av 30 000. Det sier mye synes jeg.

Her om dagen ble jeg spurt om jeg brukte noe av min tidligere markedsføringsbakgrunn for å få denne oppmerksomheten. (Jeg var reklamesjef, markedssjef og markedsdirektør i Statoil i Norge og Skandinavia i fra ca. 1996 – 2006). Personen spurte om jeg var taktisk.

Foruten om at jeg overhodet ikke prøver å holde det hemmelig det jeg driver med så må jeg si at det er deilig å merke at jeg ikke er taktisk.

Hvis man ser litt nærmere på noen av de bloggene jeg skriver og legger ut på linkedin eller her på Facebook så er de antakelig ikke særlig salgsfremmende.

De er overhodet ikke taktiske når det gjelder innhold. Jeg skriver om egen sårbarhet og styrke og jeg går til frontalangrep mot dagens effektivitets standarder hvor måling, tett oppfølging, tempo og konsekvensledelse til suksess er sentrale ideer. Mens veldig mange sier mer, mer, mer. Fortere, fortere. Tar du den så tar du den. Du kan alltid bli bedre.

Så sier jeg:

«Ro ned. Kul egget. Vent. Du er bra. Kjenn etter hva du tåler. Ivaretagelse av primærbehov først. Hold det tempoet du tåler. Forenkling av prosesser. Gå for glede og gå for kvalitet.
Jeg snakker om å bruke mer tid per enhet heller enn mindre tid. Jeg tror at det blir billigere og mye, mye bedre in the run.
Jeg snakker om temporeduksjon og kvalitet som viktigste tiltak fremover.»

Når kostnadene for det norske samfunnet ved arbeidsfravær passerer 200 000 000 000 (bare ca. tyve, tredve milliarder igjen). Se det. Da kommer det til å bli slik. Da kommer det til å bli Pressmestring som gjelder. (Mestring av press uten aktivering av stress)

Stressmestring er utviklet for operative enheter eller mennesker som sliter med kroniske smerter som det er umulig å komme seg vekk fra. Stressmestring. Altså å leve så godt som mulig med kroniske smerter eller varig sykdom. Eller som operatør. Å kunne utføre farlige oppdrag mens tunnelsynet er trangere enn en innertier. Det er derfor vi har stressmestring. Stressmestring som ide er ellers misbrukt lenge nok. Med operative enheter og operatør menes politi, forsvar, ambulanse, brann, sikkerhet, redning ol.

I en tidlig fase som nå, er det en rekke mennesker som ikke i det hele tatt forstår hva jeg snakker om. Men det er greit. Jeg snakker ikke om disse tingene for å selge noe som helst. Jeg trenger ikke selge noe. Jeg har nok å drive med. Jeg vil ikke selge noe til noen som ikke vil ha det jeg har å selge. Jeg kan heller ikke selge noe jeg ikke har.

Taktisk ?

Jeg kan så absolutt ikke snakke om eller mene ting jeg ikke mener.

Operative enheter forstår hva jeg snakker om. Det samme gjelder for overarbeidede ledere eller kundeserviceenheter med 21% sykefravær. Organisasjoner som sliter med ukultur eller alt for høyt leveransepress. Folk som knekker. Folk i sorg. De forstår hva jeg snakker om.

Jeg vil at folk skal skjønne dette før de skjønner det. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Mitt helsefremmende virke ligger i den mening jeg finner i det jeg mener er helsefremmende arbeid.

Jeg er ikke taktisk. Jeg mener ikke ting jeg ikke mener.

Jeg mener det jeg sier. Men det er jo ikke sikkert jeg har rett.
Jeg mener det jeg sier.

Jeg har erfart traumer, belastning, stress og angst og dype depresjoner i årevis og søvnløshet og livskriser og hukommelsestap og ekstreme smerter og bråe tap og sorg og akuttinnleggelse og smerte og helvete og sårbarhet og press og belastning og stress og sårbarhet og ikke minst livskraft.

En helt ufattelig og ukuelig livskraft over en lengre periode enn iallefall jeg kan fatte er mulig.

Jeg er antakelig langt fremme i verden når det gjelder lidelse på dette feltet. Jeg var imidlertid for syk til å få med meg kåringen. Dessuten så var jeg på jobb. Så sånn sett så er jeg seig og på høyt nivå men så absolutt ikke i verdensmester. Ikke sant! Er man syk nok så klarer man ikke jobbe i det hele tatt. Uansett hvor mye vilje man har. Det har jeg også prøvd.

Jeg er takknemlig for at jeg slipper å slite så lenge som mange må. Det gjør meg vondt at vi kommer til kort for de som har det verst.

Jeg oppmuntrer til videre innsats. Alle kolleger og andre som prøver å være til hjelp.

Dessuten. Det at man har hatt sine utfordringer i livet. Det at man sliter med sine ting. Skammer seg for det ene eller det andre. Har lyst til å gi opp. At man er redd.

Jeg er så lei av å skamme meg. Jeg har ikke gjort annet enn å skamme meg.
Jeg er ferdig med å skamme meg.

Det at du er redd.

Ingen av disse tingene definerer deg som menneske. Du er verdifull og jeg ønsker deg alle krefter slik at du forstår dette. Slik at du tar ditt egenverd på alvor. Helt uavhengig av hva som er blitt gjort mot deg eller hva du har gjort mot deg selv.

Jeg tror erkjennelse av egenverd frikoblet fra livssituasjon er lindrende, ved en rekke anledninger helsefremmende og iallefall trivselsfremmende.

Det er poenget ikke sant. Å ha det så godt som mulig i den situasjonen man er i.

Din livskvalitet. Og min. Det er det jeg er opptatt av.

Dont push when life screams pull.

Vær så snill og slutt med å tyne deg selv så øynene dine popper ut av skallen din.

Slutt å vær taktisk. Ta på alvor det kroppen din forteller deg i klart språk.

Det er gøy å få oppmerksomhet.

Men jeg er overhodet ikke interessert i å være taktisk.

Mitt mål er å være ekte. Til inspirasjon. Så folk skal slippe å skamme seg.
Jeg går for helse. Jeg går for glede.

Jeg ønsker å være en bidragsyter til folk som trenger lindring og veier ut av psykisk smerte. Jeg ønsker å bidra til den norske folkehelsen.

Jeg vil gi folk romslighet ovenfor seg selv i sine egne liv.

Sånn sett har jeg både livserfaring og oppdatert psykologkompetanse

Det er da noe

Taktisk?
Det er for meg helt absurd å si noe annet enn det jeg mener.

Det har med årene blitt lite jeg gjør fordi det er taktisk eller lurt sånn sett.

Jeg betaler regninger og følger norske lover. Jeg synes det er rævva kjedelig. (Regninger)

Aller mest gjør jeg ting fordi det er gøyalt, inspirerende, spennende, lindrende, helsefremmende, menneskevennlig, og

litt Rock’n Roll

Alt for lite Rock'n Roll selvsagt.
Jeg jobber med saken.

Men litt Rock¨n Roll.
Det er da noe.

Det er bra synes jeg.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Jeg har skrevet boken Løven Leo. En bok om menn makt og lederskap.

Siste utsendelse av Løven Leo før jul er 16. desember

Mer om Løven Leo - Trykk her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar