torsdag 4. desember 2014

Samfunnståke




Med en samfunnståke menes i denne sammenheng elementer i kulturen som er skadelig for samfunnet, enkeltmennesker og grupper av mennesker nå og fremover. 

I dag skal jeg skrive litt om konkurranse psykosen

Konkurranse handler altså om at man kjemper mellom hverandre for å vinne. Psykose handler om at man tror at det er riktig og viktig men at det faktisk ikke er det. Det er en realitstbrist. Altså en vrengt forestilling som ikke stemmer overens med hvordan ting egentlig trenger å være.

I psykiatrien defineres en person som er psykotisk som for tiden alvorlig psykisk syk.

Vi skal bli best psykosen som oppleves som en av karaktertrekkene ved en konkurransepsykose, er en massepsykose tror jeg. En slags kulturell tåke.

I Norge i dag så sies det nesten ikke annet i styrerom, på ledermøter eller i plenum til medarbeiderne.

Sitat: "Vi skal bli best."

Dra på jobb hver dag som om du er med i et verdensmesterskap. Tenk at du konkurrerer hele tiden.
(Jeg konkurrerer hver dag tenker han som reparerer biler på det verkstedet. Jeg konkurrerer hver dag tenker hjertekirurgen…?)

Vi må levere til enhver tid, hele tiden alltid..
Har du hørt det før?
Vi skal bli den beste bilbutikken. Vi skal bli den beste smøre grava. Vi skal bli det beste krematoriet. Vi skal bli de beste i verden til å brenne lik, faktisk.

Vi skal bli det beste sykehuset. Vi skal bli den beste vedhuggeren. Vi skal bli de beste blomsterbinderne. "Mose på", tenker blomtserbinderen der han står og lager bukettene sine.

"Kjør på",  skriker den innleide prestasjonscoachen som er koblet på med direkte samband og øreplugger kunden ikke ser

"Kom igjen a. Kjør på. Bind blomster ut av ville helvete" 

Ikke rart jeg blir lykkelig av blomstene jeg kjøper innimellom. (Se bildet øverst :) )

Alle skal bli best.

Hvor ble det av det å ha det bra.
Vi skal ha det bra.
Nå har vi det bra.
Har vi det ikke bra nå?

Det er spennende å tenke på. Lange diskusjoner på styrerom og møterom. Dag og natt. Regneark og bruk av andre urkjedelige modeller spør du meg.

Ikke minst målstyring.
Sette mål.
Det er viktig. Datteren min snakker om måloppnåelse på ungdomskolen. Et barn på 14 år. Gode eller dårlige måltall?

Hallo !!!

Gjør vi dette riktig folkens. Er dette virkelig smart?

Sette ballete mål. Barberte baller og hår på målet.
Sure mål med hår på som trykkes ned i halsen på deg.

Medarbeidersamtaler: "Du må levere på dette eller du må ta konsekvensen."
Compliance. Competitiveness. Konsekvensledelse. Push.
Push. Push. Push.

«Spennende. Interessant», sier medarbeiderne.

Ble folk kristne selv om Harald Hårfagre hugde hodet av de som ikke ble det?
Evt. ja. Hva synes du om metoden?

«Det innebærer mye for oss det at ledelsen og eierne har tatt beslutningen om at vi skal bli best.
Spennende sier de i medarbeidersamtalen.»

«Den drepende følelsen» sier de til meg på psykologkontoret. "Svett og trangt. Du er ikke et menneske. Du er en innsatsfaktor i produksjonen",  sier andre.
Tårer som renner nedover kinn. Gråe kinn. Jeg klarer ikke mer.

Forskjellene øker i Norge. Jeg er sikkert feilinfomert. Det er ingen som kommer hit for å fortelle at de har det bra.

Helsevesenet rapporterer om dobling på et par år med folk som går berserk i mottakene på grunn av designer drugs eller av fortvilelse.

Prisen på sånn rus er på vei nedover. Tilgangen på fortvilelse er lettere enn før?

Økonomiske problemer tårner seg.
«Mye vil ha mer og faen vil ha fler.
Dra til helvete.»

Og hvem?

Hvem sitter der midt inne i en kulturell tåke og forklarer at konkurranse er viktig og tenker at folk får
takke seg selv. Det vi ikke forstår er at vi er i ferd med å lage et samfunn som kun har plass for
«Bjørn Dehli. Vegard Ulvang og Thomas Alsgård.»

Det er ingen som trenger de som er på fjerdeplass mer.

Et slikt samfunn skaper sykdom og fortvilede folk.

Et slikt samfunn legger grunnlaget for sinne og idrettsfolk som doper seg for å bli best.

260 000 er registrerte svartelistede gjeldsslaver.
350 000 er definert som fattige
550 000 er på NAV
700 000  - 1000 000 sliter med psykiske plager. Til enhver tid.
Sikkert noen her som er telt flere ganger.

På TV går det et program fra Alaska om folk som bor i bushen og
lever av jakt. «Vi har ingen penger og vi har ingen plan», sier de.
I Europa hører man om folk som flytter til bygda igjen og driver med naturalhusholdning.

De gjør alt riktig men det holder ikke:

Mat, bolig og bil for å komme seg på jobb (primære behov for å overleve) er antakelig opp mot over
90 prosent av vanlige folk sin månedlige inntekt. Og vanlige folk. Det er det flest av.
Ikke noe særlig penger igjen til moro da.
I en verden hvor moro (forbruk) er driveren for økonomien.
Jo. Kredittkort, lån og forventning om vekst i boligprisene kan gi litt rom for moro.
Men ikke hvis man leier…?

Eller bor i telt.

Vi har laget et samfunn som oftest handler om en ting. Penger.
Ikke for de som har nok penger. Men for de som «ikke har nok» penger…?

Tallene er sikkert ikke helt riktig.

Husk dette: For store forskjeller. For mange som ekskluderes. For mange av raringene som ikke er
velkommen i arbeidslivet. For hard gjeldspolitikk. For dyrt å overleve. For lite rom for å prøve å lage 
seg en ramme for å overleve. For lite muligheter til å få slappet av. Det skaper sinne og fortvilelse og
dop.

Og til Arbeiderpartiet som kan være interessant å høre på nå og da for en som tror på den gylne
middelvei. Min mening er at det ikke bør hete «Alle skal med». Det bør hete «Alle er med». Målet er
antakelig i nærheten av det samme men pedagogikken er pull (gå selv av lyst) istedenfor push (bli 
presset til å gå).

Når skal noen stå opp og si at nå holder det.

Ooops der sa jeg det visst. "Jeg tror det finnes en smartere måte enn denne konkurranse psykosen
som preger samfunnet i dag."

Vi kan ikke gå for mer, mer, mer lenger.
Vi trenger ikke konkurrere fullt så mye.
Et sykehus er ikke et rent fabrikksamlebånd som på en bilfabrikk.
Stoppeklokke ivaretagelse av våre gamle.

Når skal noen si:
Vi skal ha det bra.
Det er det som er målet. Vi skal ha det bra.
Det er det jeg ønsker for mine landsmenn.
At vi skal ha det bra.

Nå er det bra.

Hei folkens
Bærekraft og langsiktighet drevet av trivsel og en økonomi som holder.
Det vil holde. Vil det ikke?

Prisen for konkurranse psykosen drevet gjennom med trimming av organisasjoner så folk blør ut av

øynene sine er for stor, tror jeg.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Markedsføring av boken Løven Leo:

Jeg har skrevet boken Løven Leo, En bok om menn makt og lederskap.

En bok om å vokse som menneske. En bok om den norske samtidsånd.

En bok å lese for menn eller kvinner som synes det er spennende å se fra en manns
perspektiv.

1 kommentar:

  1. Tatt på kornet. Jeg husker fortsatt at jeg reagerte med grøss den gangen Kåre Willoch uttalte "Vi MÅ jo ha utvikling". Inspirerende blogg :)

    SvarSlett