tirsdag 20. januar 2015

Forenkling



Hva vil du egentlig?
Du vil vel bare ha det litt bra mens du lever her på jorden.
Det å prøve å få folk som ikke har hatt det dårlig over noen år til å forstå hvordan det er å ha det dårlig.
Det er bare å gi opp.
De sier at du kan skjerpe deg.

Det kan bli ensomt å ha det vanskelig og i tillegg bli informert fra sine nærmeste at man burde skjerpe seg.
Det hjelper lite.

Jeg ville fortelle deg følgende.
En gang kjente jeg en fyr eller en dame. Det er det samme. Poenget blir identisk. Han var vellykket, med god jobb, stor familie og han var meget høyt utdannet på alle måter. Han hadde stort hus og stor bil og et par hytter og en del gjeld.

Han hadde ikke så mye gjeld. Han hadde jo jobbet ganske hardt og tjente godt på sin jobb.
Etter hvert som han ble eldre så merket han at han ble så stressa av alt vedlikehold og regninger og verksted og årsavgifter.

Dette stresset han veldig mye. Det gikk nesten over til det en psykolog ville kalt generalisert angst.
Generalisert angst. Det å være redd hele tiden. Det å våkne av at kroppen er redd. Ikke for noe helt spesielt men bare for alt.

Det kan være som så mye annet. «Et helvete på jord».
Selv om han bare hadde de forpliktelsene som mange i hans nabolag hadde så følte han at det var for mye for han.

Han solgte alt, kvittet seg med gjelden, sa opp jobben, begynte en enklere jobb, skaffet seg en mindre leilighet i nærheten av en by og fikk månedskort på bussen. Kona ble med. De kjente hverandre godt. Hun likte ideen hun også. Resten av familien synes han/ hun var blitt gal.

Det var så deilig med månedskort på bussen fortalte han. Ikke oljeskift, ikke årsavgift, ikke dekkskift, ikke parkering, ikke parkeringsbøter, ikke automatisk trafikk kontroll, ikke veivesen kontroll, ikke alkohol kontroll, ikke EU kontroll, ikke kontroll av om man hadde med seg førerkort, ikke lakkskader, ikke en bil som falt 50 000 i året i verdi.

Det han likte så godt med buss var at kjøreturen var over da den var over.

Dette var jo en mann, eller en kvinne som ble sett på som meget vanskelig av sine nærmeste.

Han/ hun sa til meg: "Det folk ikke forstår vet du Egil Arne, det er at vi har gjort disse forenklingene for å overleve."

Innsikten som gir livskvalitet når man lever med kroniske plager kan være at man må leve med seg selv på godt og vanskelig.

Vel.

Vedkommende døde til slutt.
Som ganske gammel.
Det er jo ingen av oss som overlever.

Men jeg vet at han/ hun følte at han/hun hadde det bedre de siste 20-30 årene på grunn av disse forenklingene.

Det fortalte han/ hun meg.

Det er ikke sikkert det jeg har skrevet i denne bloggen er for deg.
Men jeg tenker du forstår konseptet.

Det å ta med seg selv som inngangsverdi når man skal leve sitt liv.
Det er vel den personlige rekorden (pers) bildet innledningsvis refererer til.

Og du forstår ideen om:


Forenkling.

1 kommentar:

  1. Det var fine ord. Jeg liker begrepet "generalisert angst". Jeg lurer på om jeg har det selv. Og jeg lurer på om det at jeg nå går inn for å lære meg å tegne er en "forenkling" jeg selv gjør. Jeg er redd for at noe i leiligheten skal ta fyr og leiligheten brenne ned, når jeg skriver dikt.

    Men jeg er altså schizofren. Jeg har ingen skyldevne.

    SvarSlett