onsdag 21. januar 2015

Negative tanker

Negative tanker
Jævla forbanna negative dritt tanker.
Og de følelsene som følger med. Romsteringer, tristhet, stramhet, muskelspenninger eller redsel.

Faen. Jeg blir gal. Eller jeg er redd for at det tørner for meg.

Skru det av.
Jævla dritt tanker og dritt følelser som det fører med seg.
Eller motsatt. Noen forteller at de opplever at det starter i kroppen. En eller annen ubehagelig fornemmelse og så kommer tankene.
Jævla dritt tanker.

Jeg snakket med en jeg kjenner en gang.
La oss si det var en 18 år gammel gutt/ mann.
Han fortalte meg at når han hadde spist sukker så fikk han negative tanker. Slitsomme negative tanker om seg selv, sin nå situasjon, sin fortid og sin fremtid.
Han hatet å ha negative tanker.
Dette er det min venn sa til meg.
Han påsto ikke at det gjelder for andre. Han bare opplevde det slik for seg.
Denne personen var plaget av negative tanker på sitt nivå og likte dem ikke.
Han prøvde å få dem bort.
Han prøvde å tenke positive tanker.
Og han prøvde å spise sunnere

Når han prøvde å tenke positive tanker. Hver gang når han tenkte positive tanker.

Så endte han opp med å tenke negative tanker om seg selv siden han ikke klarte å tenke positive tanker.

Og rundt han sa noen som var veldig flinke til å tenke positive tanker at det gjaldt å ta seg sammen.


Dette førte til at han tenkte det var bare fordi han ikke var flink nok til å tenke positive tanker at han fortsatt tenkte negative tanker.

Avslutning:
Jeg er ikke motstander av å prøve å finne positive utveier for seg selv i en vanskelig indre eller ytre situasjon.

Mitt poeng er bare at metoden er langt fra fullverdig.

Det er for mange som sliter med overveldende negative tanker (hundretusenvis) til at man kan si at metoden er fullverdig og det er bare folk som er dumme.

Til deg som vet hva jeg snakker om.
Uønskede negative tanker.

Når det står på som verst.

Prøv å se på det som skjer inni deg.

Se på smerten i kroppen og se på de negative tankene.
La de være i fred.
La de drive på.

Let it be som Beatles sang.

Akseptorienterte tilnærminger, mindfulness, metakognisjon, surrender.

Du kan prøve forsiktig.
Kanskje det lindrer.

Hvis det ikke virker for deg så kan du gi deg selv retten til å ikke gjøre det jeg foreslår her.
Kanskje det lindrer

3 kommentarer:

  1. Jeg fikk følgende forslag engang: De negative tankene kommer fra det underbevisste. Du har jo ikke bevisst bedt dem komme. Bevistheten kommuniserer i bilder og vi gjør det om til tanker og språk. Send det tilbake igjen med bilder. Tenk deg et fargebilde og konkretiser det negative i bildet, gjør det om til et svart hvitt bilde,tenk deg at du henger bildet på veggen. Dersom det ikke er nok, hiv bildet ut vinduet. Når du har gjort dette noen ganger, er det nok å se på et bilde eller et vindu for å bli kvitt de negative tankene. Jeg har forsøkt dette og det funker i 90 % av tilfellene.

    SvarSlett
  2. Underbevisstheten kommuniserer i bilder skulle det være, glipp

    SvarSlett
  3. Jeg mener de negative tankene oppstår når vi ikke føler vi lykkes. De er utfallet av mangel på lykke. Og jeg tror måten å bli kvitt dem på er å bli engasjert i noe som det er knyttet håp til. Når jeg har vært uten lykke, har jeg gjerne prøvd å finne på noe å skrive om, eller jeg har laget en samling dikt og sendt til et forlag. Det tar de negative tankene bort midlertidig. Varig, tror jeg, blir de borte om vi finner noe varig som vi kan knytte håp til. Flytte, finne seg en annen jobb, få seg en kjæreste. Det kan være hva som helst, men det må gi håp.

    De virkelig ille tankene er de som er forbundet med skyld og skam. Og måten å bli kvitt dem på er syndsbekjennelse. Syndsbekjennelse er det knyttet håp til Intet, faktisk, gir håp som syndsbekjennelse, ved det at løftet knyttet til det er fred.

    Håp. Håp er glede, tro er sorg (det å sørge for noe). Vi blir frelste ved tro, og ved tro alene, men vi må ikke oppgi håpet. Da kommer de negative tankene.

    EN DIKTERS BØNN

    Jeg trives med å skrive dikt.
    Jeg føler at jeg er forlikt
    med Gud når diktet tegnes ned.
    Jeg føler at jeg er Gud ved.

    Men når jeg intet gjør er jeg
    fæl til å kritisere meg.
    Da er jeg ikke mye ett
    med Gud. Sånn er det. Rett og slett.

    Så gi meg, Gud, å alltid få
    et ugjort dikt å tenke på!
    Og om jeg ikke dikte kan:
    Hva ellers ugjort som går an!

    SvarSlett