onsdag 4. mars 2015

Næring til sult

Jeg erfarer at jeg har en hjerne som tolker og ser budskap i filmer på en annerledes måte enn en del av mine venner og kjente. Det er absolutt ikke sikkert at min måte å forstå filmer på er riktig.

Men jeg tenkte det ville være morsomt å dele min tolkning av en noen filmer som jeg liker godt. I første omgang er dette de tre filmene av totalt fire i serien om Hunger Games. 

Jeg har sett filmene og i ettertid notert litt omkring måten jeg forstår filmene på.

Jeg vil understreke at jeg liker Hunger Games godt. Jeg synes det er knall bra filmer. Teknisk innholdsmessig, dramaturgi, skuespillere og alt.

Slik jeg forstår det har filmene i dybden et ganske samtidskritisk perspektiv med et syrlig budskap til både urettferdig fordeling og drivere i det materialistiske konkurransesamfunnet vi har i deler av verden i dag.

Hvis du ikke er motivert eller ønsker å forholde deg til slike "negative" perspektiver i dag så skal du ikke lese denne bloggen.

Hvis du ikke ønsker andre tolkinger av filmen enn din egen. Da skal du heller ikke lese dette blogginnlegget.

Hvis du ikke har sett filmen og ønsker å bevare spenningen i forhold til handling så skal du heller ikke lese dette.

Men hvis du har sett filmen og liker å reflektere over budskap i filmer så kanskje dette blogginnlegget kan være både irriterende eller inspirerende.

xxx xxx xxx
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx



The Hunger Games oversettes til Dødslekene på den norske tekstingen av de hittil tre av fire filmer. 

Dette blogginnlegget tar utgangspunkt i den første filmen.

Jeg lurer på om filmen har som mål å vise "hvordan man gir næring til sult."
Jeg lurer på om filmen handler om hvordan man opprettholder sult ved å skape en illusjon om at det går an å bli mett.

Hunger Games filmene handler om et spill eller et slags reality show som pågår i nær fremtid i det som en gang var USA. To tenåringer (12 – 18 år) fra hvert av de tolv distriktene i Panem (det nye navnet på USA) blir en gang i året tilfeldig valgt/ beordret av styresmaktene i Capitol til å konkurrere til døden. Hunger Games TV- overføres til de dekadente innbyggerne i Capitol og på gigantiske storskjermer til de undertrykte, skitne, hardtarbeidende innbyggerne i distriktene som er preget av ekstrem overvåking, frykt og militær kontroll fra styresmaktene i Capitol. 

Distriktene lever i fattigdom med sult og hardt arbeid mens innbyggerne i Capitol mesker seg i en overflod med mat, moderne klær, fargede blå øyenbryn og en dekadens som kan sammenlignes med velstands arroganse og nummen avstand til urettferdighet.

Bildet viser fattige arbeidere i ditrikt 12 kontrollert med frykt.




Bildet nedenfor viser velkledde mennesker i Capitol. Mannen til venstre er han som er vert for reality showet Hunger games. En moderne vellykket reflektert type med blått hår.


I starten på filmen beskytter hovedpersonen i filmene Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) sin lillesøster under den årlige utvelgelsesprosess til dødslekene og tar hennes plass i det 74de Hunger Games. 

Bildet nedenfor viser Katniss bakerst og lillesøsteren foran. Katniss tar frivillig sin yngre søsters plass i de 74.de dødslekene. 


Bildet nedenfor viser den livlige og velkledde representanten fra Capitol som arrangerer utvelgelsen til dødslekene i distrikt 12 hvor Katniss bor. Katniss til høyre.


Katniss  deltar i konkurransen sammen med Peeta Mellark (Josh Hutchersson) som er den andre representanten fra hennes distrikt. 

Begge er avbildet nedenfor.



Det er ca 24 tenåringer som deltar i dødslekene hvert år og markedsføring av seg selv anses som viktig for å få sponsorer/ velstående mennesker som kan redde livet ditt hvis du er ille ute. 

Filmen Hunger games viser oss tydelig at det er fort gjort å være ille ute i en dødslek. 

Bildet nedenfor viser at det er mange deltakere. Det er viktg å markere seg slik at man ikke forsvinner i mengden og dermed ikke får sponsorer.




Katniss og Peeta får råd og utgir seg for å være kjærester som en del av sin måte å få oppmerksomhet i forberedelsene til dødslekene på. 

Strategien viser seg å fungere da vi gjennom filmen følger de spennende og for innbyggerne i Capitol serdeles underholdende dødslekene.

Strategien fungerer så godt at reglene for spillet faktisk blir endret underveis slik at to som elsker hverandre fra samme distrikt (altså hovedpersonene Peeta og Katniss) kan få overleve hvis de begge vinner (les dreper alle andre).

Det klarer de. De dreper alle andre. De vinner og filmen legger opp til at begge skal få overleve.

Styresmaktene skalter og valter med liv og død og endrer dermed reglene igjen slik at bare en av de to kan få overleve. 

Det er trykkende å se filmen da man lurer på om de to "kjærestene" skal prøve å drepe hverandre.

Den overraskende vrien i filmen er at "kjæresteparet» bestemmer seg for å spise giftige bær sammen for å dø begge to.

Bildet under viser når Katniss og Peeta forbereder seg på å ta felles selvmord ved å spise giftige bær sammen.





Katniss og Peeta spotter rett og slett styresmaktene da de er i ferd med å spise de giftige bærene sammen. De følger ikke de nye reglene som styresmaktene kommer med som de vil. I tide og utide. 

Spenningen øker og showet blir avsluttet av ledelsen før de to får spist bærene og på en måte fullbyrdet sin ulydighet.. 

Begge får leve allikevel. 

Filmen utrykker at "ulydigheten" som Katniss og Peeta utfører da de bestemmer seg for å spise bærene og dø sammen gir håp blandt folkene i disktriktene.

Jeg har skrevet ”kjæresteparet” når jeg omtaler Peeta og Katniss i anførselstegn fordi det ikke er sikkert for seeren at de er kjærester. For arrangøren av dødslekene ser det ut som om de er kjærester. Peeta elsker Katniss. Det er sikkert. Om Katniss elsker Peeta er ikke innlysende for seeren...

Lederen og den onde enehersker for Capitol og Panem heter President Snow (Donald Sutherland, bidet nedenfor). 


President Snow uttaler følgende i den første filmen: «Hope is the only thing which is stronger than fear».

Uttalelsen jeg refererer til er et ledd av President Snow sin oppfølging av mannen som har fått jobben med å være arrangør for de 74.de dødslekene og som på grunn av Katniss og Peeta strever med å få showet det slik Snow vil  (Film 1)

President Snow (Donald Sutherland) sin kalde og kyniske væremåte som kun handler om hans egen makt, selvdigging og forlystelse kan lett assosieres med snø. 

Hvit og ren og se på. 

Iskald under overflaten og frossen helt inn til beinet.

”Hope is the only thing which is stronger than fear”: 

Ideen om å kunne få suksess. Det at noen overlever og vinner Hunger games er håpet som gjør at folk ikke ser tvers igjennom det dysfunksjonelle som faktisk pågår i Panem og eventuelt andre steder i verden.

Det er dette håpet, kombinert med frykten som ofte er tilstede i en dødslek, President Snow ønsker å spre ved å arrangere Hunger Games.

«Hvis ingen hadde sett på», sier Gale Hawthorne (Liam Hemsworth) til Katniss en gang de er sammen. Han er fra samme distrikt som Katniss og ser ut til å være forelsket i henne.

Bildet nedenfor viser Gale og Katniss




En tolkning av denne setningen kan være at hvis ingen så på eller gjorde som det ble sagt så ville «spillet» dø. Ordet «spillet» refererer til Hunger games men kan også relateres til at eventuelle spill som pågår i vår samtid faktisk ville opphøre hvis ingen var med på det mer.

Det blir for eksempel ikke krig hvis ingen skyter først. 

Er det å vinne i Hunger games helt ulikt det å klare å bygge seg opp i dagens økonomiske materialistiske konkurranse system?

Er det ideen om at det går an å bli mett som holder deg sulten? 

Er det slik at myten om at det går an å bli mett og lykkelig opprettholdes fordi vi stadig ser at en og annen klarer det og forteller hvor fint det er?

Er det dette filmen prøver å vise.? At konkurransesamfunnet gir Næring til sult.

Går det i det hele tatt an å bli mett med materialisme og konkurranse som ramme?

Jeg opplever at Hunger games har som prosjekt å vise fram fenomener som pågår i vårt moderne samfunn. Urettferdighet og velstandsarroganse i de velstående deler verden, med eksponentielt økende urettferdighet på verdensbasis og også innenfor de velstående landene.

46 millioner fattige i USA. 350 000 fattige i Norge. Et økende problem.

«Jeg tror i sammenhengen det er viktig å fortsette samt intensivere arbeidet for å unngå at forskjeller blir for store"

Hvor ekkelt det hele kan være er blir understreket i film nummer 1 da vi ved noen anledninger får se at President Snow er en kjærlig far og tar godt vare på sin datter.

Hun sitter med hvit prinsessekjole og spiser frokost med sin kjære far som litt fjern svarer rolig på hennes spørsmål. Han har jo mye å tenke på stakkar. Dødslekene slik de presenteres i Hunger Games 1 går jo for tiden ikke akkurat slik som han hadde ønsket seg.

Datteren til President Snow er et vakkert lite barn.

Jeg lurer på hva som blir viktig for henne når hun vokser opp?


Mer om film to og tre kommer en annen dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar