torsdag 29. oktober 2015

Om å ha det bra

Jeg registrerer at vi mennesker har en tendens til å ha det bedre hvis det går bedre. Altså at vi har det bedre hvis det for eksempel går bra på jobb.

Jeg registrerer i min jobb som psykolog at menneskers nervøsitet i større grad enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet (jeg ble utdannet psykolog i 2009) ligger til grunn for folks sykdom og hverdags bekymringer.

Penger, penger, penger.

Ja de penga, til bekymring for fattig og for rik, er teksten på en sang.

Jeg synes det er synd at vi har laget et system som skaper så mye bekymring.

Vi er litt dumme. Ja det er vi.

Nervøsiteten og depresjoner handler ofte til slutt om å ha nok penger til å opprettholde den levestandarden man har, i form av bolig, bil, shopping, mat, I phone, byturer, reiser, shopping, kaste ting vi ikke har brukt, shopping, eller for de som har det virkelig vanskelig, om å få tak i penger til mat eller dop. Eller bekymring i forhold til narko gjeld. Det er også relevant for en del.

Penger, penger, penger

Min erfaring er altså, med meg selv og andre. Vi har det bedre hvis det går bedre.

Denne type overidentifisering med ens egen jobb eller prestasjoner kan forklares kort på følgende måte. Hvis jeg presterer bra så har jeg det bra. Hvis jeg presterer bra så er jeg et bra menneske. 

Hvis jeg presterer dårlig så er jeg et dårlig menneske… ?

Mitt mål med dette innlegget er å plante ideen om at det går an å ha det bra selv om det går skikkelig dårlig.

Jeg sier med dette ikke at det ikke er greitt å være lei seg for vonde ting som skjer. Det må jeg få lov til og det må du få lov til. Jeg sier ikke at det er feil å prøve å få til ting for seg selv, sin familie eller for en kampsak til verdi for andre. Jeg sier ikke at et menneske klarer seg uten søvn, væske, næring, varme, trygghet, gode relasjoner og å komme seg på do. (Primærebehov)

Mitt poeng er imidlertid at du er noe annet enn din jobb eller dine prestasjoner.

Du er også noe annet enn dine tanker og følelser.

Det å merke at man er noe ennet enn sine tanker og følelser kan man legge merke til på følgende måte.

Alle kjenner til at det er mulig å si om en venn. «Jenny er litt vimsete». Da er det du som som gjør en vurdering som omhandler Jenny. Prosessen omfatter deg som gjør vurderingen, Jenny som vurderes og beskrivelsen av Jenny som vimsete. Deg, Jenny, vimsete.

På samme måte går det an å si om seg selv. «Jeg er i dårlig humør i dag». Prosessen omfatter deg som gjør vurderingen om deg og beskrivelsen av deg som i dårlig humør i dag. Deg, deg og dårlig humør.

Mitt spørsmål til deg er dermed. Hvem er det i deg som gjør vurderingen av deg ?

Det ser for meg ut til at det er noe i deg som observerer en vurdering deg.

Altså. Du er noe annet enn dine vurderinger av deg. Du er også den som gjør observasjonen av vurderingen av deg.

Hvem er denne observatøren ?

Det er det skrevet mye om. For nå kan vil jeg kun si følgende. Denne observatøren i deg er også en del av deg. Denne observatøren ser på de bedømmelser du gjør av deg selv fra et stille sted. Denne observatøren kan, fordi den observerer og registrerer dine tanker og følelser, ikke være tankene og følelsene som observeres.

Du er noe annet enn dine tanker og følelser,

Det blir noe vel sentimentalt over det å tro at man kun er det som defineres som prestasjoner i dagens samfunn.

Jeg må si jeg er lei min egen sentimentalitet og overidentifisering med kulturelt bestemte og så absolutt utgått på dato liksom viktige behov.

Det må da være mulig å komme seg videre.
Noen skammer seg over sin fortid og andre er lei seg for ting de er blitt utsatt for.
Det forstår jeg, det vet jeg en del om, det respekterer jeg og det er følelser og minner som skal bearbeides og gråtes eller skjelves gjennom kroppen.

Men. 

Prestasjonen er jo virkelig å ha det bra når ting går til helvete.

Kose seg som plommen i egget hvis man får kjeft for å ha gjort noe etter beste mening men som skar seg.

Hvis du ikke klarer det så klarer du ikke det nå. Prøv da å se på deg selv med vennlighet og velvilje. Du prøve å ha det bra men det gikk ikke. Sånn er det nå. Det er kanskje ikke så rart. Men det betyr ikke at du aldri kommer til å klare å ha det annerledes enn du har det nå.

Det er en utviklingsvei det å legge sin fortid bak seg og begynne å gå fremover. Det som skjedde da. Det skjedde da. Du er en annen nå. For fremtiden kan du gå fremover. Folk som har vært slemme mot deg trenger ikke nødvendigvis å klare å være det igjen.

Det er en utviklingsvei det å leve med seg selv. Med de gleder og sorger og evner man har.

Alle kan gå fremover på sin egen utviklingsvei.

Det eneste poenget med å skrive dette blogg innlegget handler om ideer til din egen trivsel.

Min mening er at du er noe mer enn det du presterer.

Min mening er at den innsikten er det du trenger for å begynne på din utviklingsvei.

Begynn å si det. «Jeg er noe annet enn det jeg får til, tenker og føler nå.»

Etterhvert så vil du merke at betydningen av disse ordene vil utvikle seg.

Jeg tror nemlig det går an å ha det bra selv om det går skikkelig dårlig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar