lørdag 14. november 2015

I dag er det verdt å tenke på noe godt


Denne bloggen starter meget alvorlig og trist men slutter kjærlig og snilt med gode ting og noen inntrykk etter en konsert med Asle Beck (bildet)

Hvis du ikke orker trist i dag så skal du stoppe å lese nå

Stoppe nå
Stoppe nå
Stoppe nå

xxx xxx xxx 
xxx xxx xxx
xxx xxx xxx

Jeg fikk delt en historie i dag fra Åmli avisen om et gutt, nå mann som har vokst opp med ekstremt mye vold og overgrep. Han lever et godt liv i dag. Det er en så sterk historie at det gjorde vondt å lese den. Men jeg synes jeg som hjelper bør tåle å høre historiene til de som har hatt eller har det forferdelig. Det finne en ondskap innen for de fire vegger i Norge som jeg ikke kan fatte. Det finnes også kjærlighet og lys.

Kjærlighet og lys er til slutt det som kan kurere hat og mørke. Livshistorien som er refert til ovenfor handler om kjærlighet som vinner. Et sterkt menneske på min egen alder ca.

Jeg har ikke mulighet til å forstå hvordan mennesker, foreldre, blir slik at de er og blir onde mot sine egne i årevis. At noen ser seg i speilet og tenker at voldtekt eller det å slå noen er ok, det er for meg helt umulig å forstå.

”Nå har jeg voldtatt igjen og jeg er en bra person”. Vold. Sadisme. Det finnes, men det er vanskelig å forstå.

Og så er det Paris i går. 180 drepte. IS sier de har skylden. De vil at verden skal vite det.

Det er helt klart at det er urettferdigheter og ujevn fordeling her i verden.

Det er helt klart at den rike delen av verden har tatt for seg og tar for seg på bekostning av andre mindre bra stilte deler av verden. Det er helt klart at enkelte rike mennesker skaper sin rikdom på bekostning av andre gjennom å sluse inn en veldig stor del av kaka til seg. Det er klart at vi lever i en verden hvor penger ses på som livsglede. Alt dette med penger er kanskje ondskap det også.

Jeg er på ingen måte i stand til å forstå at mennesker vil ta seg selv til rette for sin egen del vel vitende eller kanskje til og med uten å huske på (mangel på empati) at det går ut over andre.

Vi lever i en verden hvor det å få andre til å gjøre som noen vil på en måte er vanlig.

I næringsliv brukes begreper som compliance. Compliance betyr samsvar og handler altså om at alle gjør det som er bestemt at de skal gjøre. Hvis ikke må de ta konsekvensene.

På skolen oppdras vi også til å gjøre det andre sier. Hvis ikke får du dårlig tilbakemelding på oppfølgingssamtalen.

Jeg sier ikke at det er galt å drive sosialisering i et samfunn slik at barn kan klare seg som individ i et felleskap. Jeg sier ikke at det alltid er galt å lære folk smarte fremgangsmåter på jobb og sikre at det blir gjort slik..

Jeg bare synliggjør det faktum at vi lever i et samfunn hvor det å få andre til å mene, gjøre eller være som noen vil er vanlig fra den dagen vi blir født.

I tradisjonen fra slaveri ser det ut til at vi ikke klarer å finne en annen måte å være sammen på enn utnyttelse av andre og at andre må gjøre som noen vil.
Dette er i prinsippet vold. 

Er det virkelig slik at mennesket er så råttent at dette er eneste muligheten?

Verdens befolkning trenger et jævlig hardt spark i rumpa slik at man slutter å bruke tiden sin på å få andre til å gjøre og mene som noen mener er riktig.

Vi burde bruke tiden vår på å gi hverandre ”vennlig ord, oppmuntring, hjelp og klemmer”. Det høres sikkert naivt ut. Men for meg ser det ut som om verden er fanget i en massiv psykose som handler om at det er viktig at folk gjør som noen mener de burde gjøre. Både når det gjelder religion, for å tjene penger eller til og med i forhold.

Visste du det. Det er mennesker som truer andre til å være i forhold med dem. Den stakkars trueren tror at han/hun kan true til seg kjærlighet.

I dag er det verdt å tenke på noe godt.

I går var jeg på konsert med Asle Beck. Det er godt å tenke på. Fine tekster med jordnære perspektiver på hverdagsliv i Norge, Oslo, fra skog og mark, fra havet og fra nord. Gjenkjennelige perspektiver på det å leve, om forelskelse og om veier ut av ensomhet.

Nydelige sanger levert av Asle Beck (bildet øverst i blogginnlegget) og et stødig band som gir god grunnklang til sangene som fremføres med Asle Beck sin fantastiske stemme.

Han har tidligere vært drosjesjåfør Asle Beck i mange år. Og han elsker å være ute i skog og mark. Han driver kanskje og ser og ser og hører og hører for å finne sangene sine.

De handler i allefall om livet. Skal man skrive slike sanger må man ha sett livet. Man må ha sett hverdagslivet. Litt sånn som Finn Kalvik eller Bruce Springsteen eller Bryan Adams eller Lillebjørn Nilsen. Men det er ikke de. Det er Asle Beck.

De aller fleste på konserten til Asle Beck Band i går, for øvrig stinn brakke, utsolgt i går og utsolgt på ekstra konserten i dag, kunne sangene hans utenat. Asle Beck klarer på en måte å lage norske tekster og folkelig musikk med så nydelig innhold og høy kvalitet at det antakelig også treffer erfarne musikkjennere, spellemenn og andre kulturfokuserte mennesker langt inne i et lengtende hjerte.

Det er rett og slett helt rent og vakkert det Asle Beck driver med.

Og det er en god ting å tenke på, synes jeg.


Her er en link til det Asle driver på med. Denne musikkvideoen  er sett av over 200 000 på Youtube.
Det er en sang om at selv om det er høst og kaldere, snart mørk vinter, så vil det komme en vår med en ny horisont.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar