lørdag 21. november 2015

Impuls





I fysikk, hvis kraften som påvirker noe er konstant så er impuls (I) gitt ved formelen kraft ganger tid (Fxt)

Impuls= Kraft x tid  (I =Fxt). Impuls i et menneskelig perspektiv er altså hvor sterk kraft som virker på deg over tid. Kraften kan for eksempel være utdannelse, en bok eller media eller en drøm eller en sang eller kristus. Kristus impulsen er det mange som tror på og mange som ikke tror på.

Ofte så er det slik at en kraft som påvirker deg ikke er konstant. I så måte vil det måtte være nødvendig å bruke integralregning og derivasjon for å forstå impuls i forbindelse med en varierende kraft som virker over en gitt tid. I denne bloggsammenheng får det jammen meg være tilstrekkelig å se for seg at Impuls er en konstant kraft som virker over en tid.

Impuls blir i fysikk eller klassisk mekanikk også brukt om bevegelsesmengde. Partikkelens bevegelsesmengde utrykkes gjennom partikkelens vekt (masse) x hastighet.

I et menneskelig perspektiv så betyr det i retning av at impuls måles i sin evne til å bevege ditt/mitt åpne mer eller mindre fastlåste virkelighetsbilde opp i en viss hastighet i kanskje til og med en ny retning. Hvis en impuls er ”sterk nok” så klarer den å skape bevegelse på selv de tyngste og mest forsteinede virkelighetsoppfatninger.

Impulser kan både være lyse, mørke, sterke, rene og de kan være smarte. I psykologi og i forbindelse med teorier om kommunikasjon og holdningsendringer så er det beskrevet slik at en impuls som er for nærme eksisterende virkelighetsoppfatninger endres av mottaker til en bekreftelse av eksisterende virkelighetsoppfatning mens en impuls som er for langt unna dagens eksisterende virkelighetsoppfatning vurderes som tull og fortrenges og omformes som enda mer annerledes enn den egentlig var i et glimt av et sekund.

Dagens impuls i dette blogginnlegget handler om måter å forholde seg til livsutfordringer på.

På min CV står det befalsskole, krigsskole og 10 års fartstid i forsvaret. Det står 11 år i Statoil hvor av 7 år som nasjonal og skandinavisk leder/ direktør for markedsføring og internkommunikasjon. Videre har jeg 2 år som spesialrådgiver innen HMS og 6 år som psykolog. Jeg har et hovedfag i organisasjonspsykologi og jeg har et embetsstudie i psykologi og massevis av kurs. Dette er jo en ok CV.

Jeg har imidlertid en annen CV som er enda mer imponerende/ kjedelig og til tider litt dum.

Ca. 1400 netter på rad med ekstremt underskudd på søvn, uten sykemelding.
Ca. 17 år med kronisk og fluktuerende alvorlig/moderat/mild/alvorlig depresjon, uten sykemelding
Kronisk angst siden jeg var 6 år, kroniske ekstreme psykosomatiske smerter i årevis, løpende krevende livshendelser i perioder av ung og voksen alder

Uten sykemelding fram til godt ut i det 21 millenium

Det er jo en stund siden jeg har tatt tak i dette og ting er bedre, takk og pris.

Det som gjør at jeg overlevde er et ukuelig og endeløst håp om bedring, all mulig hjelp og behandling selvfølgelig og ikke minst:

Ideen om at jeg har fått/ gitt meg selv denne smerten/ utfordringen i dette livet for å skulle prøve å overvinne eller vokse på den.

For meg er det i de senere årene, i et liv også preget av ekstreme smerter, søvnløshet, Guinnes verdensrekord i panikkangstanfall, godt humør, stå på iver, mye moro og endeløst håp, blitt mer og mer klart at jeg tror (vet) at det ikke er over når det er over.

For meg er dette et deilig håp med tillit og kjærlighet som gjør at jeg kan ta det mer med ro. Dermed så er det lindrende i hverdagen. Det er lindrende og det gir kraft/ mot i hverdagen. Det holder for meg.

For å avslutte med fysikk slik dette lille blogginnlegget startet så er det slik i fysikk at energi ikke blir borte. Det går over til en annen form. Sånn er det når jeg legger vedkubber i ovnen her hjemme på ”Kalven”. Veden brenner opp i det den omformes til lys, varme, knitring og kos. For meg er det dermed helt utenkelig at energien som er i oss mennesker, i gleden, i sorgen i angsten, i motet eller handlekraften bare, ”poff”, blir borte når man dør. Det er for  meg helt umulig å skulle tenke seg at grunnleggende fysiske lover ikke skulle gjelde for menneskene. Energien i menneskene blir ikke borte. Den går bare over i en annen form. Den går over i en form som kan komme tilbake her på jorden ved en senere anledning.

Jeg fikk behov for å avslutte med følgende: Jeg har en normal og god relasjon til mine foreldre De kan absolutt ikke lastes for mine utordringer. Jeg har det bra og jeg lever et godt liv nå. I mitt virke som psykolog så forholder jeg meg til det evidensbaserte (forskningsbaserte) faget jeg har valgt å arbeide innenfor. Det går an å ha rollebevissthet. Jeg har lært meg og lærer meg de terapiformer som appellerer mest til meg. Spesielt har jeg satt meg inn i ACT og andre behandlingsformer innen den tredje bølge kognitiv terapi. ACT, Acceptance and Commitment Therapy (Aksept og forpliktelses terapi) inneholder mye forskning og mye fremtidsorientert handlekraft og mestringskraft til atferdsendring. Mindfullness og metakognisjon er også en del av dette.

Jeg tror mer på det å skape seg selv enn på det å finne seg selv, selv om det å gjennomskue eller finne fastlåste mønstre er til god hjelp når man skal skape seg selv.

Hvis man har et atferds/ følelsesmessig problem, for eksempel at man synes det er vanskelig å snakke sant og at man derfor kan komme til å si ja når man egentlig mener nei så mener jeg det er smartest å gå rett på atferden istedenfor å snakke for lenge om fortid for så plutselig å skulle klare å sette grenser. Jeg lytter og trøster og hører på folk. Men så snart jeg ser en luke, da begynner jeg å trene sammen med klienten for eksempel på grensesetting, hvis det skulle være relevant.

Offensivt arbeid med atferdsendring for en bedre fremtid det tror jeg på. Jeg ser i sammenhengen også på tanker og følelser som noe vi "gjør".

Takk for at du har lest denne impulsen.

Jeg vet ikke om den var sterk eller smart eller ren eller lys eller mørk for deg. Jeg vet heller ikke hvor lenge den vil virke eller om den vil virke i det hele tatt.

Intensjonen er ren. Jeg ville vise noe fram uten at du trenger å tro på det. Det kommer bare fra mitt eget lille univers.

Kanskje du synes impulsen var idiotisk. Det er din fulle rett. Dette var imidlertid dagens impuls. Den viste noe av min indre sannhet. Ikke helt mainstram kanskje. Men en impuls med en sannhet. En av mange sannheter. I dag, min. En sannhet som kommer til å bevege seg og endre seg så lenge jeg lever og kanskje lenger enn det…? Dessuten så har jeg brukt fysikk for å støtte kommunikasjonen i dette lille skrivet. Fysikk. De fysiske lover. Selv om jeg tror på det jeg tror på så synes jeg det er bra å være her på jorden når det er her jeg er.

Men når jeg er her på jorden så vil jeg fylle mitt fysiske liv med ånd.

På bildet over handlet det om Raga Rockers og om sannhet på boks. Denne bloggen handlet vel mer om sannhet enn om at Raga Rockers er et fett band, selv om det også jo er sannhet.

Bildet ble brukt fordi det er et kult bilde.

1 kommentar:

  1. Hei Egil Arne!
    Jeg har lest det du har skrevet, tatt det innover meg og tolket ut fra min egen forutsetning for å forstå med bakgrunn i min egen opplevelse.
    Ja, jeg tror du er inne på noe vesentlig. Det er viktig å vise noe frem. Det er der vi kan få begrep om hva det er og hva vi kan gjøre med det. Ærlighet er å vise frem det som er, sånn som det er. Jeg tror at det er slik vi egentlig ser hverandre: bakenfor "kostymet" og bakenfor rollespillet.

    Vennlig hilsen

    Jens Erik

    SvarSlett