søndag 22. november 2015

Tilfreds


Tegningen over viser en smilende mann i varme klær. Tegningen er fra vinterstid, mannen sitter i en slede med skinnlue og varm jakke. Sleden trekkes av en hest. Tegningen er laget av en hyggelig kar som driver den lokale kafeen nede i bygda.

Jeg synes mannen på tegningen ser blid og tilfreds ut. Hva mer skulle man ønske seg enn å være varm, være ute i frisk luft og kjenne tilfredshet komme opp og ut i et smil. 

Hva mer skulle man vel ønske seg enn det ?

Noen mennesker er tilfredse mens andre ikke er det. 

Ordet tilfreds betyr noe sånt som mett eller fornøyd mens synonymer til ordet tilfreds er glad, blid, lett til sinns, munter og lignende. 

Tilfreds. Det er deilig å være tilfreds. Det er deilig å være fornøyd og mett. Det burde holde ?

Selve oppbyggingen av ordet tilfreds er interessant synes jeg. Det består av ordet til og freds. Det er to ord som til sammen beskriver at man har kommet til et sted med fred. Man er kommet til freds

Kanskje man er kommet til freds med seg selv og sitt liv? Kanskje man er fornøyd med tingenes tilstand?

Jeg merker selv at jeg synes ordet tilfreds er et noe defensivt og slapt ord. Skal man ikke vokse som menneske da. Skal man ikke utvikle seg, skal man ikke prøve å nå nye mål.

Skal man ikke noe mer. (Mer, mer, mer ?)

Tilfreds høres da litt kjedelig ut !?

Jeg tror ikke ordet tilfreds handler om at man skal slutte å vokse som menneske, jeg tror ordet tilfreds handler om å være fornøyd med den farten man trives i å ha når man utvikler seg. Jeg tror ordet tilfreds beskriver en tilstand hvor man sammenligner seg med seg selv og ikke med andre.

Jeg tror ordet tilfreds handler om å leve et liv som ikke er styrt av "ego identifiserte behov". Ego identifiserte behov handler om ting man begjærer, det handler ikke om ting man trenger. "Ego kjørte folk er sjelden tilfredse.", det er min erfaring!

Jeg forstår godt at mennesker som er syke ønsker seg vekk fra sykdom og smerte. Jeg har full forståelse for at mennesker som har det vondt ønsker seg vekk fra det vonde. Jeg anbefaler alle som er i en slik situasjon å prøve å ta initiativ til å få hjelp slik at man kanskje kan få det bedre med mindre smerte og mer velvære. Det er slitsomt når kroppen er en slags "smertefull drakt å bære". 

Man kan nok tenke seg at en som er tilfreds ikke kjenner kroppen sin som et vondt eller tungt sted å være ?

Jeg forstår at folk vil vekk og bort fra vondt. Imidlertid så er min erfaring at du er i den situasjonen du er i. Det er derfor bedre å være i den situasjonen man er i, isteden for å prøve å komme seg vekk fra en situasjon man ikke kommer seg vekk i fra, akkurat der og da. Dette handler om aksept og om å være  der man er. Det betyr ikke at man skal slutte å prøve å få det bedre. Det betyr at man får det bedre der og da hvis man bruker kreftene sine på å være der og ikke bruker de på å være et annet sted som ikke finnes akkurat da.

Forøvrig vet jeg at mange som kunne være tilfredse ikke er det fordi de sammenligner seg med de som har mer. Noen har alltid mye mer, er mye tynnere, er raskere, har mer penger, er penere, har større hus, nyere bil osv. Ego identifisert sammenligning med andre gir ikke tilfredshet. Det gir bare slitsomt jag etter å få til noe som man begjærer men som man egentlig ikke trenger. Misunnelse gir ikke tilfredshet. Er man misunnelig så får man prøve å se på misunnelse og legge merke til hva det er. Man trenger ikke å la misunnelse styre livet sitt !

Det er mye man kunne skrevet om tilfredshet. I denne sammenheng vil jeg avslutte med følgende tekst om det levende og det døde.

Jeg ser at folk stresser i livene sine. Folk stresser og skal bli ferdig med ting. Noen mennesker lever med en puls på 200 hele tiden. Noen mennesker er aldri noen steder. De har aldri tid til å slå av en prat og de er alltid på vei til et sted de ikke kommer til å være på fordi de skal videre til et annet sted de heller ikke skal være. 

De skal rekke ting. De har en deadline. De må bli ferdige.

Vi er veldig opptatt av det jeg vil kalle døds prosesser. Bare jeg blir ferdig med dette. Nå må jeg bli  ferdig. Deadline eller det å bli ferdig er det jeg kaller en dødsprosess. Henning Mankell sa mens han levde at en dag skal vi dø. Alle andre dager skal vi leve (kan vi leve).

Vi er veldig opptatt av dødsprosesser. Sangen til Alf Prøysen om at du skal få en dag i morgen med blanke ark og fargestifter til er en sang om det levende. Det er ikke en sang om døden og dødsprosesser, det er en sang om livsprosesser.

Jeg vil at du skal huske på at det ikke kommer til å bli laget en gravsten av deg når du dør hvor det enten står "Bestått" eller "Ikke bestått."

Poenget mitt er at når du er ferdig med det du gjør nå hva skal du gjøre da. Er det noe annet du skal bli ferdig med. Ferdig opp og i mente avsluttet og dødt for alltid.

Stressredusksjon og en tilfreds tilnærming til livet kan handle om å slutte å være så opptatt av å bli ferdig med ting eller i allefall å leve på en måte hvor man har tatt inn over seg at prosessene er levende. Uavhengig av hva man tror på, religiøs eller ikke, så har prosessene antakelig evig liv. 

Jeg er sikker på at noen har skrevet om det å være tilfreds før. Platon kanskje for over 2000 år siden. Prosessene har evig liv !?

De er levende og kommer til eller kan endres eller utvikles en annen gang.

Det kommer en dag i morgen. Det kommer en vinter og det kommer en vår.

Deadline. Hør på det ordet. En linje som angir når prosessen dør.

Ikke vær så opptatt av å bli ferdig med det levende.

Ikke vær så opptatt av dødsprosesser

Jeg tror fokus på livsprosesser og det levende vil kunne handle om å være tilfreds.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar