søndag 10. januar 2016

Høy, høyere, høyverdig




Jeg skal skrive litt om mer høyverdige relasjoner i privatliv.

Noen mennesker gir seg selv retten til eierskap i et annet menneske.

Hvis en person prøver å leve sitt eget liv og prøver å gjøre valg som er riktig for seg selv, så finnes det mennesker som gir seg selv retten til å utøve eierskap av en annen i form av handlinger som blir gjort og ord som blir sagt i forhold til en annen persons frie valg.

For eksempel så er det blitt meg fortalt at det finnes mennesker som utøver en slags dårlig samvittighetsoverføring på mennesker for å få dem til å gjøre som de vil, selv om det er tydelig at den andre ikke vil dette selv. Et slikt menneske vil at en annen skal gjøre som de vil uten å være særlig opptatt av hva den andre vil.

Det er også blitt meg fortalt at noen mennesker bruker samvittighetstrikset eller til og med trusler for å få en annen til å fortsette å være kjæreste med seg.

Mitt spørsmål er dette:

Vil du, eller vil du ikke at mennesker skal gjøre ting for deg som de egentlig ikke vil?

Vil du, eller vil du ikke være kjæreste med en som egentlig ikke vil være kjæreste med deg?

Og til deg som blir med på å gjøre det du egentlig ikke vil.

Tror du eller tror du ikke at det å leve et liv i løgn er det som vil gi deg livskvalitet, trivsel og god helse i hverdagen?

Tiden er inne for å løfte relasjoner høyere. En mer høyverdig form for relasjoner handler om at man skaper rom for å få vite hva den andre vil samtidig som det er rom for å vise fram hva man selv vil.

Hvis jeg vil noe i forhold til den andre som den andre ikke vil, så blir det selvfølgelig ikke som jeg vil. Det bør jeg i respekt for den andre forholde meg til uten å sutre særlig mye til denne. Hvis den andre vil noe i forhold til meg som jeg ikke vil, så blir det selvfølgelig ikke som den andre vil. Det bør den andre forholde seg til uten å sutre særlig mye i forhold til meg. Evne til å holde seg selv, i respekt for en annens liv anses å være ok, fordi;

Det er innlysende for meg at ingen vil at andre skal gjøre noe for de som den andre egentlig ikke har lyst til.

For høy, høyere og mer høyverdige relasjoner så kan det være bra å vite dette:

Det å ha lyst til noe, det å elske noen, det å like å være sammen med noen, det å like å gjøre noe, det er ikke noe som i bunn og grunn er styrt av viljen.

Det å ha lyst til noe, det er sånn det er, eller det er sånn det ikke er. Sånn er det bare.

Jeg snakker ikke om det å slutte å hjelpe noen som ligger nede, jeg snakker heller ikke om det å ikke bidra i et samarbeid for å løse en felles oppgave i en gruppe. Livet krever ofte sine våkne balanseganger.

I denne sammenheng så er jeg opptatt av menneskenes grunnleggende frihet.

Gi folk friheten så du får vite hva de egentlig vil.

Vil du ha de og de vil ha deg så er jo dette fantastisk.

Vil du ha de og det viser seg at de ikke vil ha deg så vet du også hva som er sant.

Sannheten er vel lettere å bære enn en løgn?

Det må da være bedre å vite sannheten enn en gang å få vite at et menneske har gjort noe for deg i 20 år som det egentlig aldri har villet og dermed alltid har gjort med ”brekninger” i sitt indre?

Frihet i relasjoner, vennskap eller i par relasjoner.


Det er for meg en mer høyverdig relasjonsform.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar