lørdag 23. januar 2016

Ideen om det gode liv

Dette blogginnlegget handler om psykisk helse.

Noen ganger mottar jeg henvendelser i innboksen omkring alvorlige livssituasjoner eller om lidelse på grunn av tidligere vonde erfaringer.

Alvorlig angst, depresjon, rus, stress, traumer, vold og overgrep.

I noen tilfeller blir jeg spurt om råd.

Jeg ser ikke alle meldinger jeg får i innboksen, naturlig nok. Men noen ganger blir jeg spurt om råd i forhold til alvorlige situasjoner.

Hvis jeg ser meldingen så vil det i slike tilfeller alltid bli et kort svar. Det er fordi det er useriøst å gi råd i komplekse livssituasjoner uten å ha en behandlingsrelasjon til et menneske.

Svaret mitt vil eventuelt alltid handle om å oppsøke hjelp. Jeg vil nå også bidra i generelle vendinger med dette lille blogginnlegget.

Måten man får hjelp på når det gjelder psykisk helse i det offentlige helsesystemet er at man kontakter fastlege og ber  om henvisning til behandling grunnet helsesituasjonen.

-Det er mer eller mindre akutt psykiatrisk dekning over hele landet. Dette innebærer samtaler med klinisk sosionom, psykiatrisk sykepleier, psykiater, psykolog eller tilsvarende, raskt.
-Det finnes også god DPS dekning(Distrikt Psykiatrisk Senter)som kan gi behandling uten at man er innlagt på sykehus.
-Det er også mulig å bli innlagt på sykehus å få hvile og behandling der.
-Ellers finnes det spesialist helsetjeneste med psykologer eller psykiatere med avtale.
(Avtale med HELFO slik at man som pasient kun betaler egenandelen på litt over 2000 kroner i året)
Noen synes man må vente lenge for å få hjelp. Det er nok forskjellig hvor lenge man må vente avhengig av tid på året og hvor man bor. Men det er iallfall bedre å komme seg på en venteliste slik at man får et behandlingsopplegg etter hvert, enn å ikke være på en venteliste.

Noen får henvisning fra fastlege og behandling hos psykomotorisk fysioterapeut.

Er det krise skal man alltid ringe 113
(Akutt og påtrengende selvmordssønske, psykose, sterk angst og alvorlig depresjon, rus forgiftning, forvirring, annet)

Videre finnes det privatpraktiserende psykologer. Prisene her er fra 800 – 2000 kroner per konsultasjon. Noen konsultasjoner er på 45 minutter og andre er på 60 minutter. Noen behandlere opererer med pakkepriser slik at timeprisen blir litt rimeligere.
Dette er jo veldig dyrt. Men det er altså prisene. En fordel er ofte at man kommer raskt til.

Jeg for min del ville aldri hatt råd til å gå til en privatpraktiserende psykolog en gang i uken. Men jeg ser at det er en del som bruker en time i ny og ned for å få råd og hjelp mens de venter på behandling hos det offentlige. Noen går til privatpraktiserende for å få råd og hjelp til hvordan man orienterer seg i det offentlige helsevesen.

Noen kliniske sosionomer eller psykiatriske sykepleiere har også privatpraksis. Dette er en gruppe behandlere som har meget god utdannelse og ofte mye praktisk erfaring som den som trenger det kan dra nytte av.

Det er mer og mer vanlig at arbeidsgivere betaler for behandling og støtte av medarbeidere som er inne i en psykisk strevsom periode. Dette for å forkorte eller unngå sykemeldingsperioder. Noen har behandling hos privatpraktiserende psykolog dekket i en eller annen forsikring. Ofte er det 10 timer som er dekket av forsikringen.

For barn og unge så er det helsesøster, PP Tjeneste (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) eller forskjellige avdelinger for barne og ungdomspsykiatri som kan være til hjelp. Det finnes en rekke behandlere i det skolemedisinske system samt spesialpedagoger som har målrettet utdanning og erfaring i forhold til å hjelpe barn og ungdom.

Mange utdanningsinstitusjoner eller militære avdelinger har prest eller eget kontor for å få hjelp. Det er vanligere enn man skulle tro det å ha en livskrise eller to i løpet av sine pluss, minus 80 år er på jorden.

Andre muligheter

Mange mennesker erfarer at de ikke får den hjelpen de skulle ønske de fikk i det skolemedisinske systemet. I denne sammenheng vil jeg alltid anbefale å se nærmere på kjemien mellom behandler og klient. Det kan hjelpe å bytte behandler hvis ting står stille, lenge.

Noen får, uansett hva de gjør, ikke hjelp i det skolemedisinske helsevesen. Det er kjent at det psykologien og psykiatrien har i dag ikke klarer å hjelpe alle. Noen ønsker ikke å få hjelp innenfor det skolemedisinske helsesystemet fordi de føler de blir sykeliggjort og ønsker fordi de ikke ønsker å få en merkelapp, som noen føler en diagnose er. Derfor søker de til det som kalles alternativ behandling.

Jeg selv arbeider innenfor det skolemedisinske rammeverk med fokus på moderne kognitiv terapi (mindfullness, metakognisjon, aksept og forpliktelsesterapi). Min erfaring er at dette er potente metoder som er til mer hjelp enn metoder jeg har brukt tidligere. 

Når det gjelder ”alternativ” behandling så er det noen pasienter som har fortalt meg at fotsone terapi og tankefelt terapi (TFT) er til hjelp ved psykiske plager. 

TFT er en terapiform hvor behandleren ”tapper” eller dunker lett med et par fingre rundt på kroppen kombinert med en spesiell spørre teknikk som. Slik jeg har forstått det tappes det på nervebaner og energibaner, noe som løser opp irrasjonelle tanker og følelser og bedrer energi strømmen i kroppen. Anerkjente norske psykologer har anbefalt denne metoden i mange år. Men den er altså ikke en del av det skolemedisinske  behandlingssystem, og andre psykologer er mer skeptiske til metoden. kanskje fordi det ikke er nok forskning på dette enda. Det er mange TFT terapeuter rundt i Norge.

Fotsone terapi er slik jeg har forstått det, målrettet massasje på nerve og blodbaner som går under og oppe på føttene. Metoden er over 4000 år gammel og har overlevd fra gammel egyptisk tid. Antakelig fordi noen har opplevd å få hjelp underveis. Jeg har ikke hørt om psykologer som anbefaler denne metoden og jeg kjenner ikke til forskning på feltet. Det er mange fotsone terapeuter rundt i landet.

Noen har god hjelp av å være bevisst sitt kosthold. Spise mat (med næring), spise mindre, spise mer grønt. Noen som er slitne forteller om økt energi ved inntak av rå mat, juice og spirer.

Andre får god hjelp av coaching, veiledning og mental trening. Noen sverger til akupunktur. Andre trener. Trener og trener. Noen utøver Yoga eller medisinsk yoga.

Det finnes også antakelig mange andre behandlingsformer eller aktiviteter som folk mener er til hjelp, som jeg ikke har nevnt fordi jeg ikke har hørt noe særlig om de. Det trenger ikke å bety at de ikke er verdige å nevnes.

Noen mennesker finner også mye hjelp i å fylle livet sitt med mer ånd. Tro og ideen om at man er en del av en større helhet gir folk ro og lindring, fortelles det.

Hovedpoenget mitt med dette innlegget var å enda en gang plante ideen om at det går an å få hjelp.

Ikke gi opp.

IKKE GI OPP!

Jeg anbefaler at du tar vare på din egen økonomi og at du er nøye med å velge hva du skal gjøre. Virker det så er det flott. Virker det ikke så bør man vel ikke bruke for mye tid og penger før man slutter med det? Det finnes mye bra i det skolemedisinske helsevesen, men det finnes også behandlere som kanskje ikke passer for akkurat deg. Det fortelles om mye bra og seriøst i det alternative men det finnes også behandling og behandlere der som ikke passer for deg. (Det går alltid an å høre fra andre om referanser) Omfattende forandrings prosesser med plager som har satt seg fast tar noe tid.

Starten på en god forvandlings prosess fra plaget på vei mot det gode liv, handler om at man erkjenner at man vil leve et bedre liv for seg selv.

Ideen om at du også fortjener det gode liv.

Ideen om det gode liv. Din egen ide om ditt gode liv - Der ligger starten.

Kom igjen, Ikke gi deg.

Lykke til


(For øvrig har jeg fulle lister og kan dessverre ikke ta i mot flere på min lille praksis)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar