søndag 1. mai 2016

Til foreldrene - Impuls 5



Impuls 5 – De to grøfter

Prosjektet du nå leser et innlegg av, vil når det er ferdig bestå av 27 impulser. Prosjektet er kunstnerisk og fritt tenkende med godt hjerte og handler om å løfte seg selv og slekten videre. Du må antakelige lese tidligere innlegg i prosjektet for å forstå dette innlegget.

De første impulsene jeg skriver i prosjektet Til foreldrene handler om å bli kjent med trosprogrammene som kjører i deg selv og i din slekt. For å bli kjent med disse programmene som gjør at du og dine sitt liv gjentar seg og gjentar seg så anbefaler jeg å observere seg selv og andre. Observer deg selv som om du var en objektiv forsker som hadde som mål å finne ut av spørsmålet; Hva er det egentlig som skjer?

Jeg har observert meg selv og mennesker jeg prøver å hjelpe i mange år nå. Det jeg har sett er følgende.

”Det positive kan bli det negative, det negative kan bli det positive.”

Jeg vet for eksempel at den negative hendelse som det å bli skilt etter flere år kan føre til at man finner seg en relasjon som gir noe man ikke visste at man savnet. For min del så har årevis med ekstreme plager gitt meg muligheten til å forstå mer av hva det vil si å slite med sorg, tristhet, smerter, søvnløshet og frykt. En slitsom vei for kompetanseheving selvfølgelig. Men ikke mindre viktig er det å finne mening til de vanskelige sider ved sitt liv Jeg vet at mennesker har opplevd negative hendelser så sterke at man kan lure på om det er mulig å noen gang smile igjen. Jeg vil si det følgende med varme og respekt og full omsorg for mennesker som har det vanskelig akkurat nå: ”Det å søke etter noe som kan brukes i retning av det å ”Ha det så bra som mulig” i en vanskelig situasjon er kanskje en vei å gå?” Det går an å prøve så godt man kan. Egen kjærlig nåde er å vite at det ikke går an for noen å gjøre mer enn så godt man kan. Hvis du ikke får det til i dag så betyr det ikke at du aldri kommer til å få det til.

Den negative slagside ved det positive, for eksempel suksess, er at personen kan ta av og havne i de arrogante og selvforherligende luftlag. Han tok av og han landet aldri…Den negative slagside ved den positive evne til å reagere med tristhet, hvis man opplever noe man blir lei seg for, er at personen som opplever det triste går videre fra tristhet til å bli værende på den selvmedlidende og sentimentale offervei. Du har kanskje sett det i deg selv eller andre? Du ser det i øynene, du ser hvordan hypnosen fra slangen som er karikert i Jungelboken bukter seg inne i et menneske som går sin offervei. Og du har sett det hos deg selv eller andre når man er høy på seg selv. Raske bevegelser. Kjappe tanker. Ord og setninger. WOOOW altså. Kan ikke snart folk innse at jeg er en rockestjerne fra Mars!

Jeg sier ikke at folk som havner i det selvforherligende selvdiggere eller det sentimentale tristeri av en offervei er dumme. Jeg sier bare at det er fort gjort å havne der hvis man ikke holder seg våken og på tå hev for sitt Ego. Egoet kan finne egenverd i å være en som lever det vanskelige liv og Egoet kan få deg til å tro at du er guds gave til det aller, aller meste. Verken den selvmedlidende hengemyr eller selvforherligende luftskip er veien til det gode liv.

Midt i mellom de to grøfter ligger det fast grunn. Prøv å gå den mens du legger merke til hvordan Egoet gir deg en mulighet til å holde deg våken. Man kan da gjerne la seg løfte opp i selvforherligelse eller la seg synke ned litt i den sentimentale hengemyren for ta med seg det man skal av innsikter og så putte seg selv på fast grunn igjen.

Det å finne seg selv handler ikke om å finne sitt ego. Det handler om å finne seg selv.

Egoet er bra å ha. Det sikrer både selvoppholdelsesdrift og utvikling. Imidlertid er ikke slagsiden hensiktsmessig for deg og ditt gode liv. Grøften på venstre siden av veien handler om følelsen trist. På slagsiden, den falne delen av grøften ligger ”føleriet” en tilstand preget av sentimentalitet, offer og selvmedlidenhet. Grøften på høyre siden av veien handler om følelsen sterk og glad. På slagsiden, den falne delen av den høyre grøften ligger ”selvdiggeriet” en tilstand preget av manglende bakkekontakt og selvforherligelse.

Blant mennesker som har en gudstro så omtales den slagsiden jeg har skrevet om i dag som å falle for fristelsen.

Fader vår er en bønn som blant annet har det mål å holde oss våkne for vårt ego.
”Led oss ikke inn i fristelse men frels oss fra det onde.”


Det latinske ordet for det onde, har det samme opphav som det latinske ordet for et eple. Husker du fristelsen, Adam og Eva i paradis, slangen, eplet fra kunnskapens tre? Man kan tro eller ikke tro, uansett, bra laget denne boken kalt som kalles Bibelen. Jeg synes denne informasjonen nesten var for fantastisk så jeg sjekket det. Odet ”eple” og ”det onde” har det samme ord på latin.

Neste impuls til foreldrene kommer neste søndag

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar