mandag 23. mai 2016

Vil du lære mer om angst - Les dette

Angst er i den medisinske  modellen en sykdom. Den som har angst har altså noe ved seg som er plagsomt, hemmende og som så få har at det ikke regnes som en normal tilstand, men som en syk tilstand.

Tre måter kan brukes for å finne denne plagsomme tilstand:

1.     Subjektive plager
En person som har angst i mildere eller sterkere former merker dette selv. Det gjør vondt å være redd. En angstlidelse gjør vondere enn man som menneske trenger å ha det.

Uavhengig av hvilken psykisk lidelse man har så er det triste og det redde sentralt ved ubehaget i en psykisk lidelse. Angst regnes dermed som ingrediens i flere psykiske lidelser og som selve hovedproblemet i angstlidelsene. Angst påvirker tankeliv, følelsesliv, kroppsfornemmelser, atferd, opplevelse av virkeligheten, søvn, energinivå og sosial omgang.

Se for deg en lysbryter med en feilkobling, la oss kalle det en overledning. Angst kan forklares som at selv om man skrur av lysbryteren så står lyset fortsatt på for full styrke.

Angst er et pågående slit, en indre og redselsfylt overaktivering.

2.     Diagnostiske retningslinjer
En annen metode som benyttes i dag for å forstå en persons plager er diagnose setting. Dette er en metode som diskuteres og som bør diskuteres i fremtiden. Fordelen med et diagnose system er kommunikasjon, felles forståelse. Arbeidet man gjør gjennom forskningen gir kunnskap og denne kunnskap samles blant annet i et diagnosesystem. Ved diagnosesetting vet man dermed raskt hvilken type behandling som kan være nyttig i forhold til de plagene pasienten forteller at denne har. Det diskutable ved diagnose setting er merkelappsettingen på det unike menneske. ”Merkelappifiseringen” kan sette mennesket i en upersonlig bås som kan føre til pasientens opplevelse av å ikke bli sett som det unike mennesket det er og det kan føre til en ikke optimal behandling fordi pasienten ikke blir sett som det unike menneske det er.

Noen ganger settes det uriktige diagnoser, dette er ikke til hjelp for verken pasient eller behandler. Ofte settes det diagnoser som angir en riktig retning, dette er ofte hjelpsomt for mennesket som sliter og for behandleren som prøver å hjelpe. En kort oppsummering av Diagnosemanual ICD-10 sine Angstdiagnoser er:
Fobiske angstlidelser, panikklidelser, generalisert angstlidelse, tvangslidelse, belastningsrelatert lidelse (for eksempel stress eller traumerelatert), dissossiativ lidelse (f.eks hukommelsestap eller splittede personligheter), somatoform lidelse (kroppslige problemer med sin grunn i psykiske utfordringer), andre nevrotiske lidelser.

3.     Normalitetsbegrepet
Normalitetsbegrepet er et statistisk og konstruert begrep. Det som regnes som normalt er det som 66% av befolkningen er, har. Det regnes for eksempel som normalt å ha 100 i IQ, pluss minus et standardavvik. Et standard avvik øker dermed det normale IQ mål til å ligge mellom 85 – 115. 66% av befolkningen har mellom 85 og 115 i IQ. Har man under 85 har man ”unormalt” lav IQ og har man over 115 så har man ”unormalt” høy IQ.

På samme måten kan man forholde seg til å ”måle” den menneskelige psyke. Hvor trist er det normalt å være, hvor redd er det normalt å være. Normalitetsbegrepet er kontroversielt.

Min erfaring er at så redd som man kan være når man har angst, selv om angstproblemet er omfattende i Norge, så er ikke angst noe som folk flest sliter med hver eneste dag.

Hvis man er for ofte redd, om man er kritisk til normalitetsbegrepet eller ikke,  så er min mening at det å være for ofte urolig, bekymret og redd ikke er en normaltilstand.

Det er hjelp å få

Det finnes hjelp å få. I denne sammenheng vil jeg anbefale et informativt kurs som jeg og Pernilla Wesmann og Anne Siri Langelandsvik holder på torsdag 26 mai på Tåsen i Oslo.

Jeg vil fortelle om moderne teori og psykologiske metoder for å få det bedre når man sliter med angst samt at jeg vil fortelle litt om min egen livsbiografi som i lange perioder har vært ødelagt av angst. Pernilla vil vise oss bevisstgjørende Mindfulness øvelser og Anne Siri avslutter med forskjellige smarte Yoga øvelser (medisinsk Yoga). Helt til slutt blir det Gongbad. En avslapppende hvile akkompagnert ved at Anne Siri spiller Gong. Det blir som å bade i lyd fra store symbaler blandet med spennende lyder av regndråper og annet som er for hånden. Avslappende, rart og behagelig. Alt kan gjennomføres i vanlige klær uten å bli svett. Fysisk trening er ikke poenget på dette arrangementet.

Er du venn, pårørende, arbeidsgiver, en som sliter selv, fagperson? Alle fra 16 år og oppover er velkommen for å lære mer om angst. Det er ikke påmelding og kun anonymt oppmøte i døren.

Anne Siri arbeider som personlig trener, instruktør Medisinsk Yoga og hun er Gongmusiker. Hun er eier og daglig leder av Medisinsk Yoga Øst.
Pernilla arbeider som Coach og Mindfulness instruktør
Egil Arne arbeider som psykolog.

Tid: Torsdag 26 mai klokken 1900 – 2130
Sted: Medisinsk Yoga Øst
Adresse:Nils Lauritssønsvei 34, 0870 Oslo (Tåsen)

Pris: 300.- betales i døren ved ankomst

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar