lørdag 20. august 2016

Store Vennlige Ensomhet

Jeg var på kino her om dagen og så filmen Store Vennlige Kjempe forkortet som SVK. Filmen er basert på boken med samme navn av Roald Dahl. BFG, Big Friendly Giant på Engelsk. Filmen handler om en liten jente på et barnehjem og en stor snill kjempe fra Kjempeland. Han er ute å fanger drømmer om natten. De møtes og blir venner fordi hun ser han i gatene en natt han er ute å fanger drømmer. I Kjempeland så bor det også andre kjemper. De er enda større en den snille kjempen og fremstilles litt dumme i det de bare er opptatt av å spise små barn. Beans, menneskebønner, kaller de det i filmen. Det er bare menneskebønner de vil ha, ikke så vanskelig å begynne å tenke på det uendelige grådige ved mennesket når man ser dette  i filmen!?
Filmen er vakker og den har fått meg til å tenke på om jeg bruker tiden min til det jeg drømmer om å bruke tiden min på. Drømmene til den lille jenten i filmen handlet om at hun ønsket seg en familie, med en mor og en far og kanskje noen søsken. Hun følte seg ensom i livet sitt. Men hun var en kvikk liten jente som ikke hadde tenkt å gi seg med det første. Scenen der hun hopper ut av verandaen på barnehjemmet med full tillit til at Store Vennlige Kjempe skal redde henne fra å falle i bakken er en fin scene.
Ensomhet er en rar ting i vårt samfunn. Vi bor tett og stablet sammen i byer men mange er mer ensomme enn før. Jeg har lest boken ”På vegne av venner”, skrevet av Kristoffer Schau. Det følgende sitat fra bokanmeldelse ved Ole Øivind Sand Holth forklarer hva boken handler om: ”Hvis dødsannonser står signert «På vegne av venner», betyr det som regel at kommunen iscenesetter begravelsen. Ofte for tom sal. Det skjer hele tiden. Kristopher Schau tenkte så mye på dette at han bestemte seg for å gå i disse seremoniene, med den enkle motivasjon at «Man skal ikke være alene på veien ut. Det skal man bare ikke»
Boken til Schau er nydelig og viser frem noe ved Norge. Jeg var en gang med på å finne en person som hadde ligget død i et døgn. Jeg sa til ambulansefolkene at jeg synes det var så trist at noen som døde ikke ble funnet før etter et døgn. De kunne fortelle at i Oslo så var det vanlig at folk ikke ble funnet død før det luktet så vondt i oppgangen at noen ringte fordi lukten plaget dem.
Noen mennesker er ensomme fordi de ikke har noen andre. Noen mennesker har ingen andre men føler seg ikke ensomme. Noen mennesker føler seg ensomme uansett hvor mange mennesker de har rundt seg. Norge er i Europatoppen når det gjelder single husstander. Dette med ensomhet er et fenomen som berører meg. Noen mennesker tåler ikke å bo sammen med andre, mens andre ikke vil. Noen bruker alle kreftene de har til å komme seg igjennom 18 år med barn og orker ikke å ha andre inne i prosessen mens andre gjennomfører foreldreperioden i overfylte hus med barn og besteforeldre og svigerforeldre og stappfulle ganger med 100 par sko og 7 bagger med svett treningstøy. De bare koser seg. Jo flere jo bedre. Vi er forskjellige – sånn er det jo.
Jeg har kalt dette innlegget for Store Vennlige Ensomhet. Det er fordi jeg mener ensomheten i vårt moderne samfunn prøver å fortelle oss noe meget viktig her vi bor på hver vår tue med inngjerdede tomter og kikkhull ut i oppgangen i dørene. Neste gang vi må snakke med den slitsomme naboen er på sameiermøtet i mars. 1000 vis av nabokrangler pågår i rettsvesenet hele tiden. Både der det koster 100 000 kroner pr kvadratmeter og der det koster 15000.- per kvadratmeter. Antakelig finnes det viktigere saker for rettsvesenet å ta seg av.
Min mening er at ensomheten i Norge har sitt opphav i at vi er blitt så opptatt av å bli til noe.

Det er viktig å bli til noe, dere. Kjempe viktig.

Hun var høyt utdannet og hadde suksess. Hun hadde kolleger som hun diskuterte måter å løse jobbmessige utfordringer på sammen med. Hun var blitt til noe. Men en kjæreste som var god nok, det hadde hun ikke. Han hadde Ferrari med plass til to, men kjørte oftest alene.

Ensomhet er et samfunnsproblem som ikke løses ved at flere skal bli til noe.

Bli til noe annet - det er min drøm.

PS:
Hvis du har suksess eller trives med ditt liv med karrierefokus så unner jeg deg det. Bloggen er ment til ettertanke og for å øke muligheten for å trives. Både for de som føler at de ikke er blitt til noe og til de som allerede er noe men som hele tiden føler de må bli til noe mer. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar